Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Valgkomitéleder Arild Grande sier ved fremleggelsen av en samlet innstilling fra valgkomiteen at innstillingen speiler partiorganisasjonen og de innspillene de har mottatt.
Virkelig, valgkomite? Hva med oppropet fra dem som ønsket ei kvinne på topp? Hva med innspillene fra dem som ønsket en samlende leder? Hva med meldingene du Grande har bekreftet å ha mottatt fra medlemmer som vurderer partimedlemskapet sitt dersom Giske blir innstilt og valgt?
Da jeg takket ja til å stille til valg til kommunestyret i Namsos, ga jeg meg selv et løfte. Jeg skal være tro mot det jeg mener er riktig, og jeg skal si det jeg mener, selv om det kan være upopulært.
Jeg vet at jeg taler på vegne av mange i eget parti som av ulike årsaker ikke kan eller frykter for å uttale seg - den siste tida har vitnet om en ukultur i Trøndelag Arbeiderparti. En følelse av at ting bestemmes på gangen. At medlemsdemokratiet ikke blir hørt. Av å være innenfor eller utenfor de «rette» kretser. Har du «feil» venner eller argumenterer mot feil personer blir du ekskludert.
Flere har tatt kontakt privat med støtteerklæringer og gitt tydelig beskjed om at Giske ikke representerer dem som medlemmer. Flere revurderer også partimedlemskapet. De tør og kan ikke stå fram med sine meninger selv, i frykt for hvilke konsekvenser det vil medføre.
I Einar Gerhardsens «Tillitsmannen» beskrives følgende: «En tillitsmann bør være oppmerksom på at det han gjør av godt eller vondt, det styrker eller svekker den bevegelsen han representerer. Dette bør tillitsmannen huske både i sin private og offentlige framferd.»
Jeg er trist og skuffet over at valgkomiteen ikke innstiller på en samlende leder som gir partiet ro til å fokusere på politikk. En som fortjener fornyet tillit er en som står ved unnskyldningen sin, som tar konsekvensene av egne handlinger og som setter partiet foran egne ønsker. Det opplever jeg ikke at Trond Giske har gjort.
Etter at Giske ble nødt til å gå av som nestleder etter å ha brutt partiets retningslinjer, har han konsekvent satt seg selv og sitt personlige jag etter makt og posisjoner foran partiets beste. Det er ikke en leder jeg kan ha tillit til.
Vi har flere dyktige kvinner som er kvalifiserte og villige til å ta på seg ledervervet i Trøndelag Arbeiderparti. Dersom årsmøtet gir sin støtte til Trond Giske, vil de fire øverste maktposisjonene i Trøndelag Arbeiderparti være bekledd av menn.
Gang på gang ser vi at unge kvinner forsvinner ut av politikken, og at de som har utnyttet sin maktposisjon får anledning til å fortsette. Jeg akter ikke å forsvinne fra politikken. Jeg har gitt mitt løfte til innbyggerne i Namsos, og står ved det.
Men jeg lar meg heller ikke kneble, og dette er jeg tydelig på:
Det opprører meg dypt at Giske er enstemmig innstilt som leder av Trøndelag Arbeiderparti. Han er ikke en leder jeg kan stå bak. Jeg håper årsmøtet kan enes om en leder som faktisk er samlende. Kjære valgkomite, dere har fått til en enstemmig innstilling, men ambisjonen deres om å få til en samlende løsning, det har dere ikke lyktes med.
Rekk opp hånda, alle som tror Trøndelag Arbeiderparti kommer til å løfte #metoo de neste åra
