Gå til sidens hovedinnhold

Spøkelsesfisket må stanse

Leder Dette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.

En teine som settes i sjøen og aldri blir dratt opp igjen, vil bli liggende og fiske. Etter hvert som mer fisk, skalldyr og andre sjølevende dyr fanges i de tapte fiskeredskapene og dør, blir de agn for andre. Nyere redskaper skal være utstyrt med tråder som går i oppløsning etter en tid. Men det er utvilsomt mange eldre redskaper som fortsatt ligger på havets bunn. Garn, teiner og ruser som mistes i havet, kan ligge i havet og fiske i ti–femten år. Slik kan det makabre spøkelsesfisket fortsette i årevis.

Hvert år setter også 4–8 000 sjøfugl seg fast i garn og drukner, ifølge en studie ved Norsk institutt for naturforskning (NINA). Det hender også at det blir funnet fastsurrede sjøpattedyr, som sel og hval. Altså er spøkelsesfisket er et betydelig problem for alt slags dyreliv langs kysten vår.

Det er ikke slik at spøkelsesfiske ikke er problematisert før. Helt siden 1980-tallet har Fiskeridirektoratet ryddet tapt fiskeutstyr langs norskekysten. Siden den gangen har de fjernet over 1 000 tonn med redskaper, heriblant 600 kilometer med garn. Bare i 2019 fjernet de over 25 kilometer med garn og 17 kilometer med line fra fiskefeltene mellom Ålesund og Nordkapp. De funnene som fiskerimyndighetene gjør med mini-ubåter, undervannsdroner og hjelp fra dykkere, forteller oss flere ting.

Det er forskjell på yrkesfiskere og fritidsfiskere. Den norske fiskeflåten melder stort sett ifra når fiskerne mister utstyr til sjøs. De største mørketallene er nok blant fritidsfiskere. Der er det større avvik mellom opplysninger fra spørreundersøkelser, og det som blir funnet på havdypet. Noe av fiskeredskapene som blir liggende i sjøen, kan sikkert være glemt eller dumpet med vilje, men det meste forsvinner nok for fiskeren som følge av vær og vind. Havet er en strabasiøs arbeidsplass.

Tapte fiskeredskaper står for en betydelig del av plastforurensningen i havet. Plastredskaper går langsomt i oppløsning og ender til slutt som udefinerbar mikroplast. Det viser bare hvor sårbare havets økosystemer kan være, om vi ikke tar vare på matfatet vårt.

Det var helt riktig av fiskerimyndighetene å skjerpe kravene til oppsyn og merking av fiskeredskaper. Spøkelsesfiske er et problem i alle deler av verden, men vi er overbevist om at det er riktig å begynne i våre egne omgivelser og så dele kunnskapen med andre.

Kommentarer til denne saken