Med pandemi kommer usikkerhet og ustabile markeder. Norge er en av de landene som så langt har kommet best ut av en omfattende global krise. Land og samfunn har tidvis blitt stengt ned, og deler av befolkningen har levd i noe som kan beskrives som konstant frykt og usikkerhet. Veien ut av krisen blir nå den viktigste oppgaven som vi må løse sammen.

«Det er ikke et valg vi trenger nå til høsten, vi trenger stabilitet og forutsigbarhet». Dette uttalte en representant fra en av de større virksomhetene i Midt-Norge på et møte med næringslivet i Midt-Norge sist uke. Uttalelsen er forståelig sett fra et næringslivsperspektiv, der hverdagen går med til helt andre ting enn å tenke på et nært forestående stortingsvalg .

Høstens stortingsvalg vil ha betydning og vil kunne avgjøre hvordan vi kommer ut av pandemien. Skal vi få folk i jobb må jobbskaperne settes istand til å holde driften igang, og skape flere jobber. Vi må sørge for at de som tar utdanning veiledes til å velge relevant kompetanse som næringslivet søker, og vi må sikre stabile rammevilkår for privat eierskap. For det er ingen tvil, fremtidig verdiskaping må komme i privat sektor om vi skal klare å opprettholde velferden.

Les også

Økonomisk frihet for de mange fremfor skattelettelser for de få

I kjølvannet av pandemien ser vi nå en uventet prisvekst som var vanskelig å forutse. Noen av oss påpekte riktig nok en bekymring tidlig, men det som i Februar omfattet trelast og metall, gjelder nå omtrent alt av råvarer på verdensmarkedet. Nå pekes det også på økende matvarepriser globalt som vil kunne få alvorlige konsekvenser i et ustabilt marked og for de land som allerede har knappe ressurser.

Her hjemme vil en unormal høy prisvekst gi utslag i at hver en av oss får mindre igjen for hver hver krone. Hvor lenge det tar før markedsmekanismen slår inn å skaper likevekt er usikkert, men ringvirkninger av pandemien som det å få orden på logistikk og produksjon kan ta tid. Samtidig vet vi at etterspørselen av råvarer knyttet til det grønne skiftet er økende.

Høstens valg vil være viktig, og spesielt for jobbskaperne i norsk næringsliv. Med usikkerhetene som er kjent, og en voldsom prisvekst gjør at det knapt finnes dårligere tidspunkt for skatte-og avgiftsøkninger, både for næringslivet og privatøkonomien hos folk flest. Nå trenger vi å få fart på økonomien og skape mer, ikke skatte mer.

Norge har en stor offentlig sektor, og vi ligger helt i toppsjiktet når det gjelder offentlig eierskap i næringslivet. Det norske private eierskapet er på vei ned, mens utlendinger eier stadig mer. Det er en utvikling som er annerledes enn i Sverige, der det lokale private eierskapet øker. Mye av forklaringen ligger i at norske private eiere har en ulempe sammenlignet med utenlandske eiere og staten. De må nemlig betale formuesskatt.

Les også

Helt vanlige folk må få lavere skatt

For å kunne betale formuesskatt, må mange av dem ta ut utbytte og betale utbytteskatt. Formuesskatten må betales, selv om bedriften går med underskudd, noe rødgrønne politikere overser. Venstresidens varslede skatteøkninger med flere mrd vil kunne avgjøre om vi lykkes med veien ut av pandemien eller ikke.

Beskatning av norsk eierskap har økt kraftig fra 2005. Hvis vi ser bort fra hus og hytter, som norske politikere ønsker å beskatte lavt, ligger kapitalbeskatningen i Norge helt i toppsjiktet i OECD. I denne situasjonen vil utrolig nok partiene på venstresiden skattlegge norske private eiere enda mer.

Tre punkter fra alternative statsbudsjettene for 2021 gir en god pekepinn:

  • Senterpartiets forslag ville skjerpe formuesskatten på investeringer i norske arbeidsplasser med opptil 75 prosent.
  • Arbeiderpartiets forslag innebar en skjerping for den enkelte bedrift med opp mot 120 prosent.
  • SV og Rødt vil gå enda mye lenger, og om disse partiene kommer i regjering, vil disse skattene kunne bli ytterligere skjerpet.

De ekstra skatteinntektene som staten får, skal blant annet brukes til å føre en mer «aktiv» næringspolitikk. Altså staten skal subsidiere mer og eie mer i norsk næringsliv, noe som er både oppsiktsvekkende og lite klokt.

Når de rødgrønne sier det skal blomstre i distriktene, og at vi må ta vare på det nasjonale og det lokale gir det lite mening når dette ikke skal gjelde lokale, private norske bedrifter. De skal beskattes hardere – så hardt at vi med sikkerhet kan si at det vil medføre at flere flytter ut, selger til utlendinger, og investerer mindre i bedriften eller gir opp. Stikk i strid med det som er ønskelig.

Næringspolitikken bør først og fremst sørge for at vi har gode rammebetingelser og velfungerende markeder. Når flere satser egne penger i konkurranse med andre blir det også et større mangfold av ulike mulige løsninger, noe som vil være viktig når vi ikke helt vet nøyaktig hva som er best i årene som kommer.

Erfaring viser at markedet og privat næringsliv er langt mere effektiv og raskere enn staten når det kreves endring for å møte samfunn i endring og utvikling.