Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Som ordfører er jeg blitt utfordret av Trønderdebatt ved Snorre Valen, for å gi en Status fra Flatanger og utfordringer.
Status i 2022 kan vi dele i tre-fire områder: Det aller beste er at mange unge både familier og enkeltpersoner flytter til Flatanger for å etablere seg med bolig eller leilighet, vi har de siste åra hatt stor etablering av nye boliger. Næringslivet har en god utvikling med både nyetableringer og utvidelser, som igjen gir etterspørsel etter arbeidskraft.
Næringslivet har utviklet sterke fagmiljø innen service og utvikling av havbruksnæringa dette gir god tilgang på arbeidsplasser som krever høyere utdanning som igjen gir oss sterke fagmiljøer spesielt innen biologi og vannmiljø. Flatanger har også en god utvikling innen byggnæring, båtbygging og service til havbruksnæring både til lands og til havs. Flere bedrifter har sitt hovedkontor i Flatanger, dette gir også et større mangfold av arbeidsplasser og bedre mulighet for arbeid for to.
Etablering av unge familier har også gitt solide fødselstall spesielt nå sist i 2021. Økonomisk har Flatanger kommune nå kommet gjennom en meget utfordrende periode som var mest krevende for sju-åtte år siden. Nå i 2021 hadde Flatanger et positivt driftsresultat, der vi både betalte mer gjeld og satte av mere penger på disposisjonsfond enn kravet tilsier.
Etablering av det «såkalte Havbruksfondet» og utbetalingene til Flatanger de siste fem år har hatt uvurderlig betydning for utvikling og investeringsevne i Flatanger de siste årene. Sammen med inntektene fra vindkraftanlegget gir dette en forutsigbarhet også for de nærmeste årene framover.
Utfordringer er det mange av, men jeg nevner de 3–4 viktigste:
Rekruttering av arbeidskraft med riktig kompetanse er den største utfordringen, spesielt innen helsesektoren, men det har blitt større utfordring også innen den øvrige kommunale sektor og er stor innen håndverk og produksjon, både innen bygg/ anlegg, service og båtbygging.
Kommunikasjon er en stor utfordring, fiber/bredbånd og mobildekning. Store områder for bredbånd ligger ute på anbud nå i sommer, dette i samarbeid og i regi av fylkeskommunen. Flere områder skal søkes på nå i høst og vi har nå gode forutsetninger for å gjøre stort framskritt innen bredbåndsdekning. For mobildekning er situasjonen dårligere for de områdene som fortsatt mangler dekning, tilskuddsordningene er basert på kapasitet, det vil si at økning av bredbåndskapasitet fra 30 Mbit og oppover kan gi tilskuddsmulighet hos NKOM, mens kun mobildekning ikke gir grunnlag for tilskudd fra NKOM.
Dette er en meget stor utfordring, for de husstander og områder som fortsatt ikke har mobildekning. Beredskapsmessig er sårbarheten ved overgang til kun mobildekning også meget betenkelig. Ved uvær og torden har Flatanger erfart at store områder blir helt uten kommunikasjonsmulighet, der både mobildekning, nødnett og Dabradio faller ut.
Dette medfører stor usikkerhet for både innbyggere som ikke kan oppnå kontakt med akuttnumrene 110, 112 og 113 og den kommunale ledelse som ikke oppnår kontakt med innbyggerne. Fylkesveipolitikk og manglende veier, med den betydelige økning vi har i næringslivet på kysten, blir etterslepet på oppgradering og vedlikehold av fylkesveiene en begrensende faktor, der veiene er bygd for en annen trafikkmengde og lavere totalvekter enn dagens behov.
Samtidig gir den økende aktivitet langs kysten et stort behov for vegløsning mellom Osen og Flatanger og innad i Flatanger mellom Sitter og Lauvsnes, dette er veiprosjekter som har vært på planstadiet i 30–60 år uten å bli realisert mens behovet stadig øker.
Planprosesser har blitt krevende og omfattende og meget tidkrevende. Kravet til utredningsprogram er blitt så omfattende at små og mellomstore aktører har store utfordringer med å få gjennomført reguleringsplaner med de store kostnadene som påløper som følge av omfattende utredninger og i mange tilfeller store tilleggsutredninger i form av arkeologi, biologisk mangfold eller sårbare arter.
Disse påleggene blir påført tiltakshaver uten noen form for økonomisk kompensasjon fra sektormyndighetene som fremmer tiltakskravene. Fra statlige myndigheter blir det lovet sterkere lokalt selvstyre, men i planprosesser opplever vi ofte at regionale myndigheter ikke har samme målsetting for næringsutvikling og rammebetingelser for å utnytte de naturgitte forutsetningene som vi lokale valgte myndighetene har som formål, for næringsutvikling og bosetting.