Gå til sidens hovedinnhold

Stjørdal trenger bonden - og bonden trenger matjorda.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kortsiktige økonomiske motiver kan ødelegge matjord det har tatt hundrevis av år å utvikle. Mange politikere snakker om jordvern, men hvem vil være med på å gjøre ord til handling?

God matjord er en livsviktig og knapp ressurs. Stjørdal er et pressområde, der mye dyrket mark bygges ned. Særlig boligprosjekter, nye veier og enkelte næringsutbygginger legger beslag på matjorda. Bare i Stjørdal er nærmere 950 dekar bygd ned over en tiårsperiode.

Mange er interessert i å kjøpe matvarer fra nærområdene, med den tryggheten og kvaliteten det gir. Et sterkt jordvern er en forutsetning for å satse på det lokale landbruket. Ikke minst i jordbrukskommunen Stjørdal burde vi føre en politikk for at matjorda er en ressurs som er for verdifull til å miste.

Flere lokale organisasjoner har den siste tiden engasjert seg mot nedbyggingen av matjorda, med verdifulle utspill fra blant annet Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget, Bygdekvinnelaget og Naturvernforbundet. Kommunestyret har vedtatt ønsker og føringer om at jordvernet er viktig, men når det kommer til de konkrete sakene ser vi dessverre at det politiske flertallet gang på gang lar utbyggerinteressene ture fram.

Dermed svekkes matproduksjonen vår bit for bit. Og som kjent: har man skjært mange nok skiver av salamipølsa, selv om man tenker det er tynne skiver, er det etter hvert bare fingrene igjen.

Det er ikke overraskende at også grunneiere kan la seg friste av utsikter til kortsiktig økonomisk gevinst fra utbyggere. Matjorda er lite verdsatt og den Høyre-dominerte regjeringen fører en politikk som setter landbruket på pinebenken. SV er tydelig på at et regjeringsskifte etter valget i høst må gi en kraftig opptrapping for landbruket over hele landet. Det er en samfunnsoppgave å gjøre det attraktivt å dyrke maten vår og holde jorda i hevd.

Beregninger fra Statistisk sentralbyrå viser at den faktiske nedbyggingen av jord er dobbelt så stor som det man tidligere har trodd ut fra kommunenes innrapporteringer. Det fulldyrkede arealet per innbygger, altså bokstavelig talt grunnlaget for vårt daglige brød, har falt med 25 prosent på bare 20 år. Norge er et av landene i verden som har minst matjord per innbygger. Nedgangen er en trussel mot evnen til å produsere mat til vår egen befolkningen. Hvis nedgangen får fortsette blir trusselen enda større for barna våre. Utviklingen er også usolidarisk fordi mer import av matvarer betyr at vi legger beslag på jord i andre deler av verden, som landene trenger for å brødfø sin befolkning.

Mye av dette handler om nasjonal politikk, men det er kommunene som styrer arealbruken gjennom reguleringsplaner. Det er kommunestyret i Stjørdal som i utgangspunktet bestemmer om jord i vår kommune skal bygges ned enten det er til vei, boliger eller næring. Derfor har vi både virkemidlene og i mine øyne ansvaret for å sikre jordvernet.

Nå pågår det en revisjon av kommuneplanens arealdel. Jordvern er med som en føring for arbeidet, men det avgjørende blir de konkrete prioriteringene som gjøres i den endelige planen. Målet må være en nullvisjon der utbygginger som fører til tap av dyrket mark ikke kan aksepteres. Eventuelle unntak må være svært få, ha stor samfunnsverdi og bare berøre marginale jordarealer uten mulige alternative løsninger.

Samtidig er det flere store boligprosjekter på gang på Kvislabakken, Skatval og Hell der det ennå ikke er vedtatt en reguleringsplan. Hvis pratet om styrket jordvern skal være mer enn ull, forventer jeg at flertallet støtter SV i at nedbyggingen av matjord i disse prosjektene ikke kan aksepteres.

Kommentarer til denne saken