SENTRUMSKONTROLLØRENE I TRØNDELAG
«…blir titt resultatet originalest» heter det i Ibsens Peer Gynt. Det er ikke det at studentene Marhaug og Kaliski har besøkt en helt annen by enn den jeg er ordfører i når de har skrevet en slaktende anmeldelse av arkitekturen i Stjørdal sentrum. Bildebevisene som foreligger fra turen gjør at jeg (selv om jeg spekulerer) vel må slå fast at det har de.
Blandingen av fravær av kontekst og evne til å se sammenhenger, ispedd innsparking av åpne dører, gjør allikevel anmeldelsen original.
La meg begynne med det siste først. At baksiden av et bygg ofte er mindre estetisk enn fasaden handler gjerne om at fasade prioriteres estetisk, og der hvor en rekke funksjonelle behov (som eksempelvis levering av sceneutstyr) gjerne legges på et byggs bakside. Jeg håper vi ivaretar denne arkitektoniske prioriteringen også i årene som kommer.
Denne byen er en gigantisk skysstasjon
Studentenes videre slakt av Kimen arkitektonisk tjener ellers som det beste eksempelet på hva det egentlig er vi snakker om her: nemlig iallfall ikke vitenskap. For de svært erfarne arkitektene i Reiulf Ramstad arkitekter, Lusparken arkitekter og JST arkitekter har vitterligen hatt en ganske annen oppfatning. I tillegg er det hentet inn flere gjeve arkitektoniske priser for realiseringen av nettopp Kimen. Særlig vil jeg invitere studentene tilbake vinters tid, når snøen har lagt seg over Stjørdal, det er mørkt ute, og lyskulene fra inne i Kimen stråler ut fra bygget inviterende inn. Inn kommer det også besøkende kan jeg forsikre. I mengder.
Det samme gjelder Kimenparken. Realisert for noen år siden bør det kanskje ikke være noen overraskelse at trærne ikke har vokst seg gigantiske. Det er rart med det – trær bruker gjerne noen år på dét. Rent overordnet er det også her den største svikten i anmeldelsen blir tydelig etter mitt skjønn. Der hvor studentene ser fyrstikktrær, ser jeg nyplantede trær. Attpåtil på toppen av ett av fylkets største underjordiske parkeringsanlegg, som i seg selv vil begrense trevoksten. Der hvor studentene ser biler på store plasser seg jeg nemlig planer om utbygging og klare grep for å flytte parkering under bakken. Der hvor studentene ser parken vår for lite innrammet, ser jeg et Kimen åpnet i 2015 i øst, et utvidet torgkvartal åpnet i 2017 i vest, leilighetsbygget orkesterplassen som åpnes 2022 i nordvest, og den siste hotelltomt i nordøst som da står for tur. Der studentene ser manglende forbindelse mot sjøen ser jeg reguleringsarbeid og avsatte midler til undergang i 2023. Og der studentene ser trussel om fjerning av sammenhengende gamle bymiljø ser jeg en sentrumsplan som helt riktig fortetter og går i høyden, men som også inneholder vernebestemmelser for de områdene studentene mener er truet.
For det er riktig som studentene skriver, at Stjørdal er preget av en salig blanding av eneboliger og leilighetsbygg. Og her er vi da også ved sakens kjerne: Slik er det gjerne når man vokser. Kritikk av dette blir som å kritisere gjenreisningsbyen Steinkjer for å ha for mange bygg fra 50-tallet. Eller Melhus for å ligge for langt i fra sjøen.
Stjørdal vokser da også i rikt monn. Tilflyttingen fra Trondheim til Stjørdal er endatil større enn den andre veien. Netto utpendling i arbeidsreiser går også nedover, og i løpet av en ikke fjern framtid vil flere pendle inn til Stjørdal for å dra på arbeid enn det motsatte. Kimeparken og de andre parkene vi har utarbeidet i løpet av de senere årene fylles med folk. Ikke mye soveby her altså.
Oppsummert vil en person i fillete og hullete klær kunne se både gjennomført og helhetlig ut, sammenlignet med han i sokkelesten og en nystrøket skjorte. En viktig del av forståelsen for et slikt øyeblikksbilde vil det da allikevel være at førstnevnte er i forfall, og den siste i full gang med å kle på seg finstasen.
Studentene besøkte vitterligen Stjørdal. Det er imidlertid synd at ikke alle byggekranene ble viet oppmerksomhet. Disse imponerende, maskuline, høyreiste og monumentale byggverk som i tiår vil prege kommunen vår, og tjene som vårt varemerke.
Kanskje er det originalt - men jeg vil hevde de er arkitektoniske mesterverk.