Gå til sidens hovedinnhold

Stø kurs med Erna – ikke et rødgrønt landbrukseksperiment

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Senterpartiet og Marit Arnstad er ute med angrep på Høyre i landbrukspolitikken, ikke uvant fra det hold. Det gir en fin anledning til å korrigere Arnstad på en del punker, der hun kom i skade for å gi en feilaktig fremstilling av Høyres landbrukspolitikk.

Verken Høyre eller jeg har angrepet bøndene, men tjener det bondens sak å gjøre jordbruksforhandlingene til et politisk spill i et valgår?

Les også

Kursen må endres

Høyre registrerer og forstår at mange bønder er frustrert over dagens driftssituasjon. Gjennom en rekke møter med bønder i alle landsdeler og i ulike produksjoner har vi i Høyres landbruksnettverk fått unik innsikt i de utfordringene som enkelte produksjoner har.

I utgangspunktet stoler omverdenen på at faglagene i Bondelaget har virkeligheten der ute som utgangspunkt og fremmer de kravene det er enighet om internt foran årets forhandlinger. Inntrykket i år er imidlertid bondeorganisasjoner i indre utakt med sine medlemmer, med bondeopprøret og på kollisjonskurs seg imellom. Det kan ikke tolkes som annet enn en avledningsmanøver når skytset rettes mot Høyre og regjeringspartiene.

At Bondelaget driver valgkamp for Sp er ikke så overraskende, det har etter hvert blitt en gjenganger. Langt mer oppsiktsvekkende er det at Sp og Marit Arnstad sår tvil om forhandlingsinstituttet i jordbruket.

I jordbruksoppgjøret blir det forhandlet om de økonomiske mulighetene for bonden og om hvordan overføringene til norsk landbruk skal fordeles. Her får bondeorganisasjonene mulighet til å være «hands-on». Dette er en god modell som er helt unik for Norge.

Ingen andre næringer har det forhandlingsinstituttet som landbruksnæringa har, en ordning det er bred politisk enighet om. Å bryte forhandlingene før de har begynt, er ikke annet enn å svekke forhandlingsinstituttet som bonden nyter godt av. Bondeorganisasjonene ville ha hatt alle muligheter til å ivareta bøndene og til å tette inntektsgapet mot andre grupper. Dette valgte de altså å avstå fra.

At det blir brudd før forhandlinger er kommet i gang har vært en sjeldenhet i de tiårene forhandlingsinstituttet har eksistert. Sist det skjedde, var med Sp i regjering og med deres egen Lars Peder Brekk som statsråd. Marit Arnstad underslår det faktum at også den gang ble statens tilbud stående etter at oppgjøret hadde vært innom Stortinget.

Om mulighetene i en forhandling sa Lars Peder Brekk følgende i forbindelse med bruddet i 2012:

«Vi ga et historisk godt tilbud, med signal om at det var mer å hente. Det burde ha vært et godt utgangspunkt for næringen å svare på det. Det er beklagelig at man ikke kommer i gang med forhandlinger uten at man i det hele tatt har åpnet konvolutten, sier Brekk» (NTB 12.05.2012).

Høyre er for et landbruk i hele landet, en variert bruksstruktur som ligger til grunn for kanaliseringspolitikken. Ja vi har fått større enheter, men det hører med til historien Sp ikke vil fortelle at det ble lagt ned dobbelt så mange bruk, om lag to per dag i snitt, under den rødgrønne regjeringen Sp var en del av, som i de åtte årene med Høyre i regjering og Erna som statsminister.

Høyre har trua på norsk landbruk. Det er ei stolt næring som betyr svært mye for sysselsetting og verdiskaping over heile landet. Ikke minst her i Trøndelag. Vi har mange flinke bønder som er helt i front faglig, som produserer høykvalitets mat samtidig som drifta tar opp i seg nye muligheter både teknologisk og gjennom spennende videreforedling og knoppskyting. Vi ser også en optimisme blant ungdommen i en rekordhøy søkning til naturbruksfagene i videregående skole.

Det norsk landbruk trenger, er stø kurs og forutsigbare, gode rammevilkår. Ikke et nytt rødgrønt eksperiment der SV har hånda på rattet og nykommeren MDG er back seat driver. Der fete valgløfter skal finansieres med å sende store skatteregninger i størrelsesorden 20 milliarder kroner årlig i retur til næringsdrivende bønder, til bedriftene de leverer varene sine til og til husholdningene som kjøper de varene landbruket produserer.

De rødgrønne partiene tilbyr en politikk for å skatte mer, ikke skape mer. Verdier må skapes før de kan fordeles. Det skjønner bonden, men det virker det som Senterpartiet har glemt.

Kommentarer til denne saken