Gå til sidens hovedinnhold

Stolt og skamfull

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Så sitter jeg her med tårer i øynene igjen. Tårer av en blanding av stolthet og skam.

Jeg har nettopp fått en snap av en tidligere elev. En såkalt versting og plage. Snap'en er av baugen på båten full av fiskeutstyr og teiner.

Stoltheten min er fordi han er et råskinn til å jobbe, en gutt med klare mål i livet, og at kom seg gjennom tiende trinn uten at jeg måtte sette ham ned i verken orden eller oppførsel.

Skammen er for at jeg som lærer ikke klarer å tilpasse skolen til disse gutta som er supersterke praktikere, som klarer ting som tretten-fjortenåringer som jeg fortsatt er milevidt unna å få til, og som er gagns menneske uten å måtte holde nesa i bøkene til de er 23.

Så derfor sitter jeg her, med tårer på begge kinn, og lurer på hva jeg kan gjøre - og hvem jeg skal filleriste - for å få til drømmene om en skole for alle, og om en grunnskole og videregående skole som forbereder ungdommene til livet, og ikke bare til universitetet.

Han kom seg gjennom tiende fordi jeg gav han litt slakk og et skjevt smil når han var som mest lei. Det finnes bedre måter å få dem gjennom på - vi må bare tørre å bruke litt andre metoder enn det de økonomiske rammene og vår egen trangsynthet tillater.

Stolt og skamfull. La meg få muligheter til å bli mer av det første, og mindre av det andre.

Les også

Evig eies kun det tapte. Jeg savner NSB.

Kommentarer til denne saken