Sommer-OL er halvveis over, med sitt normale kaos. Med 339 øvelser, i 33 grener, og med 11 500 deltagere fra land fra alle verdenshjørner.

Nye øvelser balles på, denne gang blant annet tremanns basket, sportsklatring og softball. Og jammen er det dukket opp noe som heter sykkel (BMX) freestyle. Men kunstsvømming for kvinner er jo en særdeles vakker øvelse! Programmet for en tilfeldig enkelt dag viser 139 konkurranser.

Noen grener, som vannpolo og volleyball, pågår hver dag i 16 dager, mens for eksempel golf spilles nærmest natt og dag for å kåre vinnerne. Noen samhørighet finnes ikke, men det er i samme land.

Prislapp: 264 milliarder kroner

OL har overlevd seg selv for lengst, den olympiske ånd er stein død for evigheter siden, og amatøridretten husker ingen. Selv om OL i dag bare er en klamp om foten for svært mange idretter, lever det romantiske hysteriet om OL i beste velgående. Verden vil bedras, og skyver unna det faktum at man er verdens beste uavhengig om det skjer i et OL eller et VM. Bortsatt fra at i VM er alle de beste med, slik er det ikke i flere OL-øvelser.

Konkurranseopplegget innen de ulike idretter har gjennomgått en rivende utvikling gjennom årene, med VM, kontinentvise mesterskap, cuper og serier, og jeg vet ikke hva. Dette har ikke skjedd på grunn av OL, men på tross av OL. Store deler av idrettsverden ville puste lettet ut om OL ble lagt ned, og ikke som nå kommer forstyrrende inn hvert 4. år. Mange idrettsgrener får da gjort de justeringer de ønsker, og alle VM den prestisje de fortjener.

Men dessverre, med alle de OL-infiserte gamlingene som styrer, der ingen vaksine vil hjelpe, og med alle pengene og den korrupsjon som råder, dette ønsket er i dag en ren illusjon.