Støre må forberede seg på at det kan bli borgerlig flertall også i 2021

Oslo 20200831. 
Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet (Ap) Jonas Gahr Støre etter debatten om jobbskaping og bærekraft under NHOs lansering av «Neste Trekk – veikart for fremtidens næringsliv». Debatten finner sted på Deichman i Bjørvika i Oslo.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix

Oslo 20200831. Statsminister Erna Solberg (H) og leder i Arbeiderpartiet (Ap) Jonas Gahr Støre etter debatten om jobbskaping og bærekraft under NHOs lansering av «Neste Trekk – veikart for fremtidens næringsliv». Debatten finner sted på Deichman i Bjørvika i Oslo. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto:

Av

Ap får kriselav oppslutning i to av sine bastioner etter Giske-exiten. Nå bør Jonas Gahr Støre innse at han kan tape valget neste år.

DEL

KommentarDette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.En bekjent kom i prat med to tidligere Ap-medlemmer på en kafe denne helga. De hadde nettopp meldt seg ut, som en reaksjon på Giske-saken, men kunne gjort det for lengst. Giskes exit ble bare et påskudd for å si adjø til et parti som i årevis har spist opp seg selv fra innsiden med interne konflikter, og som står uten et klart politisk prosjekt.

Hvor er spensten? Hvor er de nye løsningene? Hvor er visjonene?

Gjenreisningspartiet Ap burde fly som ørnen på målingene når Norge skal bygges opp igjen etter koronaen. Med et offensivt Ap kunne motkonjunkturpolitikk ha blitt sosialdemokratisk miljøpolitikk. Det er sju år siden Ap satt i regjering. Etter så mange år burde det borgerlige samarbeidet være så slitt at det falt sammen av seg selv. Med så mange år på seg, burde Ap også klart å utvikle politikk for den neste generasjonen.

Partiet burde funnet prosjektene som lager arbeidsplasser i framtidens Norge, ikke minst i distrikter som snart er tømt for folk. De burde funnet en boligpolitikk som balanserer by og land og politiske løsninger for den tredjedelen av befolkningen som står utenfor arbeidslivet. Ap burde vært en reell middelvei mellom reformivrige høyrefolk og strukturreligiøse senterpartister, og laget gode offentlige tilbud i distriktene, for eksempel om kommunestruktur eller lensmannskontorer. I stedet er det Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum som får føre an på mange politiske felt, mens Arbeiderpartiet er så fanget i en evig spagat på vanskelige politiske saker, at de knapt har sakseierskap til noe. I tillegg er de jevnlig i intern maktkamp.

Den siste måneden har alt handlet om Trond Giskes politiske framtid, og i forlengelsen av det, debatten om en intern partikultur så giftig at ungdommer slutter i hopetall, og det nærmest ikke er mulig å gjøre et eneste valg eller vedtak uten at gamle konflikter kommer til overflaten.

Giske-saken hadde splittet partiet uansett, men den er også drevet fram av et bakenforliggende problem: Velgerne, og kanskje også partimedlemmene, ser ikke et tydelig nok alternativ til Erna Solbergs regjering. Giske har for mange blitt talsmannen Støre burde vært.

Ingen vil være på kranglelaget, og konfliktfylte politiske møter gir alltid en knekk i oppslutningen. Noe av tilbakegangen til Ap kan derfor normalisere seg. Likevel: Det er mangelen på et politisk prosjekt som er hovedgrunnen til at Ap nå er på 22 prosent oppslutning i Sør-Trøndelag, og 27 prosent oppslutning i Nord-Trøndelag, to av Aps tradisjonelt aller sterkeste fylker.

I 2009 hadde Arbeiderpartiet 43,5 prosent i Nord-Trøndelag, mens Senterpartiet hadde 15,6. Ap var altså tre ganger så store. Nå er Sp størst – med klar margin. I Nord-Trøndelag Ap er neste store sak nominasjonen til neste års stortingsliste. Der har Ap hatt to faste mandater, og for noen valg siden tre. Per i dag får Ap i Nord-Trøndelag bare ett – mens Senterpartiet har to faste.

Jonas Gahr Støre har det nå brenntravelt. Mye av diskusjonen til nå har handlet om hvilket regjeringsflertall Støre skal stable på beina etter neste høst, og hvorvidt Rødt og MDG blir nødvendige som støtteparti. Nå bør Støre seriøst forberede seg på at det kan bli borgerlig flertall også i 2021. Da er han garantert ferdig som partileder.

Dessuten bør man i Arbeiderpartiet reflektere over hvor lenge Senterpartiet er villige til å være støttehjul for et så vaklende prosjekt.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken