En av hovedsakene i det nasjonale nyhetsbildet etter mandagens valg, er Senterpartiets kraftige tilbakegang. Partiet har falt minst 10 prosentpoeng i 85 av landets kommuner. I 19 kommuner er tilbakegangen større enn 20 prosentpoeng.

En av Sps aller dårligste resultater finner vi i Verdal, hvor partiet går tilbake 32,8 prosentpoeng. På landsbasis har 8,2 prosent stemt Senterpartiet i kommunevalget – en formidabel nedgang fra de 14,4 prosentene i 2019.

Men i politikken handler mye om hva man sammenligner med. Og sammenligner man med de fem lokalvalgene fra 1999 til 2015, ser bildet annerledes ut. For i alle disse fem valgene hadde Sp mellom 6,7 og 8,5 prosent oppslutning.

Mye kan tyde på at Sp har mistet protestvelgerne man fikk i 2019, da partileder Trygve Slagsvold Vedum jobbet hardt for å utvide velgerbasen – for eksempel ved å fri til mange i industrien. Dermed vant man blant annet mange mellomstore byer, som Verdal og Levanger. Og ble største parti selv i sentrumskretsene i byer som Steinkjer.

Nå er Vedums parti tilbake til en normaltilstand, hvor man står sterkere jo lengre på bygda man kommer.

For mandagens valg er ikke noe krisevalg i de tradisjonelle Sp-kommunene. Allerede er ordførerklubba sikret med rent flertall i kommuner som Leka, Lierne, Snåsa, Høylandet og Overhalla. Dessuten gjenvelges det Sp-ordførere også i større kommuner som Levanger og Stjørdal. Og med mindre det er skikkelig stang ut i forhandlingene, blir Tomas Hallem (Sp) fylkesordfører, tross at Høyre har den klart største fylkestingsgruppen på borgerlig side.

Senterpartiet har også gjort det imponerende godt i Nærøysund, en kommune hvor havbruksskatten har satt sinnene i kok. Det er ikke tvil om at mange langs kysten har vært forbannet på regjeringen for denne skatten, men i Nærøysund er det bare Arbeiderpartiet som straffes for det. Ap går nemlig tilbake 14,2 prosent i Nærøysund, mens Senterpartiet går fram 2 prosentpoeng.

Ap, derimot, er ikke tilbake til noen gammel normalsituasjon, slik Senterpartiet er. Gjør vi samme sammenligning, altså med de fem valgene fra 1999 til 2015, vises en dramatisk trend. I disse fem valgene hadde nemlig Ap 28,7 prosent, 27,5 prosent, 29,6 prosent, 31,7 prosent og 33 prosent oppslutning. Mandag landet partiet på 21,7! På åtte år er altså 11,3 prosentpoeng velgere borte for partiet. Disse åtte årene er nesten eksakt sammenfallende med tiden Jonas Gahr Støre har ledet partiet.

Ap er vant med å kjempe på flere fronter – mot Høyre i storbyene, og mot Senterpartiet i små og mellomstore kommuner. Nå virker partiet å tape på alle fronter. Allerede er det klart at Høyre overtar Oslo. I Bergen og Trondheim er det ingen åpenbare flertall for den ene eller andre siden, og «worst case» for Ap er å miste alle landets tre største byer.

I Nord-Trøndelag er det enkelte lyspunkt for Ap. Steinkjer og Inderøy er to eksempler. Partiet klamrer seg også til håpet i Verdal. Men Levanger, Namsos og Stjørdal er tapt, og det er også mange av distriktskommunene som tidligere var Ap-bastioner.

Den nasjonale trenden tatt i betraktning, har Ap også levert et ganske godt resultat i det trønderske fylkestingsvalget – og i Trondheim. Men ingen i partiet vil kjenne på at dette ble godt nok.

Spørsmålet er hvilken selvransakelse som nå settes i gang. Er det strategiene – som å offentliggjøre ny makspris på barnehage lenge etter at mange hadde forhåndsstemt, eller å legge elektrifisering av Melkøya ved inngangen til en valgkamp, som er feil? Handler dette om personer? Statsministeren har iallfall ingen mangel på godt kvalifiserte personer som nå mister sine posisjoner, for eksempel avtroppende fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag eller avtroppende byrådsleder Raymond Johansen i Oslo. Har han vett til å hente disse til regjeringen? Eller er det Støre selv som er problemet?

Det blir spennende å se om Ap tør å ta disse debattene.