Akkurat nå er en halv million nordmenn medlemmer av en gruppe på Facebook som "krever lavere strømpriser". De som har våger seg inn der ser at fortvilelsen er stor, og denne fortvilelsen gir seg utslag i ensporet sinne og nokså voldsomme ytringer mot politikere, kraftbransjen og andre passende syndebukker.

Det er klart at disse brå endringene i en fast utgift har kommet som et sjokk på mange, og det er riktig å finne måter å avhjelpe situasjonen for de som trenger det mest. Det kunne vært gjort med en kontantutbetaling til alle strømabonnenter, utbetalt rett på konto, helst uavhengig av strømforbruk. Løsningen som regjeringen nå har valgt gir inntrykk av at det er prisen det er noe galt med. Det er det ikke.

Ja, Norge eksporterer strøm til utlandet. Det er en naturlig konsekvens av at prisene i utlandet er høyere enn her. Enkelt forklart så vil det lønne seg å kjøpe en kWt her og selge den i Sverige, Storbritannia eller Tyskland, hvis du klarer å transportere den dit.

Hva er så motivasjonen til norske kraftselskap? Jo, det er å generere penger i kassa til eierne, som hovedsakelig er norske kommuner og staten. Penger til vei, skole, sykehus osv.

Hvis du nå sitter med et magasin med vann og har mulighet til å selge det gjennom vinteren, hvordan vil du disponere det? Vil du selge alt til Sverige og Tyskland i desember om du kan? Eller spare alt til mars og selge det da?

Svaret er selvsagt at du selger det når du tror du får mest igjen for det. Du vet med ganske stor sikkerhet at du må kvitte deg med vannet før vårflommen, for da er forbruket lavt og tilbudssiden stor. Men du vet også at hvis alle produsentene selger ut vannet i desember, så vil prisen bli høyere i januar/februar enn den er nå. Dvs. at det som produseres nå er enten vann som ellers måtte bli produsert i april/mai, eller det produseres av noen som tror prisen er høyere nå enn f.eks. i mars. At prisene er lavere i Norge enn i Europa betyr altså at kraftprodusentene tror de har kontroll på dette, ellers ville de spart vannet! Men husk; å spare på vannet betyr høyere energipris her og nå. Enten må vi opp på europeisk prisnivå, eller så må vi i Norge redusere forbruket. Det er de to måtene vi kan spare vann.

Det finnes flere ulike scenarioer herifra. En mulighet er at produsentene tok feil og prisene fortsetter å øke. I så fall har de feilberegnet og tapt penger på dette! Det er det ingen som ønsker. Da kan vi bli nødt til å importere dyrere europeisk energi senere i vinter, og kraftprodusentene har ikke fått beste pris for vannet.

Et annet scenario som veier tungt i produsentenes strategier er muligheten for at vi får en vinter med mye mildvær og vind, slik at energiprisen faller langt under dagens nivå. I så fall har produsentene gjort Norge en stor tjeneste ved å sikre landet store inntekter på vann som egentlig var mye mindre verdt for oss.

Det er også mulig at produsentene har beregnet dette godt, og at prisen vil holde seg rundt 150 øre per kWt i Sør-Norge (det er energiprisen nå, når man ser bort fra effektprising, som vi også har hatt en del av). I så fall har vi både forsynt oss selv og nabolandene med en pris som var ganske riktig ut ifra ressurssituasjonen; Norge har tjent på det og forsyningen har fungert. I dette scenariet er det mange som vil mene at vi har betalt for mye for strømmen, men faktum er at betalingsviljen var større i utlandet enn i Norge. Vi har kvittet oss med unødvendig forbruk, og solgt dette til noen som fant det mer verdt enn oss. Hadde vi i stedet hatt en nasjonal fastpris/pristak, slik enkelte har tatt til orde for, så ville vi ha sløst bort dyrebar energi ved å fortsette som før.

Hvis du ikke er villig til å betale det energien faktisk er verdt, så bør du heller la noen andre bruke den. At noen ikke har råd til å betale for nødvendig forbruk skyldes ikke kraftmarkedet. Kraftsektoren bærer ikke ansvaret for de sosiale ulikhetene i Norge, som gjør at noen må selge bikkja for å betale strømregningen, mens andre kan ha varmekabler i oppkjørselen. Kraftsektoren gjør Norge rikere, den gjør ingen fattige. Om noe så har energi vært for billig for lenge i dette landet, vi har tatt det for gitt at den skal være ekstremt billig. Vi bruker allerede mer strøm i Norge enn det vannkraften alene kan produsere i et normalår. I fremtiden kan vi ikke lenger bygge ut et nytt stort vassdrag for å dekke luksusforbruk, derfor må prisen opp. Den neste kilowattimen vi skal bygge ut er dyrere enn den forrige.

Gitt at vi finner løsninger som sikrer at alle har råd til nødvendig forbruk, så har også den høye prisen noen positive sider. Den vil føre til at investeringer i energibesparende tiltak blir mer lønnsomme og attraktive. Det vil gi en vridning mot alternative løsninger for oppvarming av boliger, som er mer fremtidsrettet enn å fyre med elektrisitet.

Fortsatt er vi i en ekstremt heldig posisjon. Ingen land er bedre rustet til å møte fremtiden enn oss. Hva er da dette merkelige kravet om at vi ikke skal betale det energien er verdt? Krever vi også at norsk laks skal koste 30 kr kiloen? Krever vi 2 kr på dieselpumpene og stopp i all oljeeksport? Hvorfor ikke? Svaret er helt åpenbart; det ville gjort oss fattigere.

Til alle dere som er sinte fordi vannkraften er «fellesskapets ressurser»: Hvor var dere da politikerne trakk seg fra å innføre grunnrente for lakseindustrien? Kraftselskapene betaler massevis i grunnrente, pengene pumpes tilbake i det norske fellesskapet! I tillegg tar norske kommuner ut konsesjonskraft direkte fra selskapene. Vi eier også kraftselskapene gjennom det offentlige og henter utbytte til skoler, helse og velferd. Kraftsektoren er absolutt en godt forvaltet felles ressurs. Hvordan er det mulig å hevde noe annet? Problemet er ikke at vi har mistet folkelig kontroll over ressursene, problemet er at vi ikke har vært forberedt på hvor store svingningene kan bli i kraftprisen under visse omstendigheter. Summen av regnestykket er likevel bra for Norge.