Gå til sidens hovedinnhold

Strukturell rasisme i helsevesenet

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det hevdes at Norge ikke har strukturell rasisme. Men «mange kommer til Norge med høyere utdanning og kvalifikasjoner enn mange nordmenn, men kan ikke få seg jobb innenfor sin profesjon, da systemet ikke er tilrettelagt for at de skal kunne lykkes», skriver Franthresa Nyenetue, sykepleier, på Trønderdebatt.

Og hun har helt rett. Et eksempel: Norge mangler 5600 sykepleiere og spesialsykepleiere. Samtidig etter Norsk sykepleierforbund så høye krav til de mange jobbsøkende sykepleierne fra Filippinene og andre tredje verdens land skyhøye, at de ofte ender med å jobbe som hushjelper eller hjelpepleiere. Sykepleiermangelen er altså en sosial konstruksjon. Med andre ord defineres sykepleiermangelen ut ifra de interesseorganisasjoner som tallfester den.

Sykepleiermangelen er først og fremst ett uttrykk for ønsket om å sikre yrket status og hindre at fagforeningsmedlemmer utsettes for lønnspress. Norsk Sykepleierforbund har da også vært en høringsinstans hva gjelder statens krav til utenlandske sykepleiere som vil arbeide i Norge. Et nåløye som – av økonomiske årsaker – er umulig å komme igjennom for de mange filippinske sykepleiere som ønsker å jobbe i Norge.

Les også

«Det norske systemet er ikke rasistisk!»

Dette har avdelingsdirektør Anne Farseth i Helsedirektoratet bekreftet overfor undertegnede. – Når det gjelder tilleggskravene gjelder disse kun for søkere med utdanning fra land utenfor EU-/EØS-land. Norsk Sykepleierforbund var en del av høringsinstansene som ga et høringssvar. Forslaget om ny ordning ble vedtatt og kravene ble stilt i ny forskrift om tilleggskrav for autorisasjon for helsepersonell iverksatt med virkning fra 1. januar 2017, sier Farseth.

Hindrer hjelp utenfra

Til tross for fire års akademisk utdannelse og praksis som sykepleiere, ender altså filippinske sykepleiere i stedet opp som hushjelper og hjelpepleiere i Norden. Forsker og doktorgradsstipendiat Päivi Vartiainen har nettopp forsket på rekrutteringen av filippinske sykepleiere. Vartiainen arbeider på the School of Education of the University of Tampere. Vartiainens forskning er en del av professor Pirkko Pitkänens prosjekt om filippinske sykepleiere og integrering i det finske arbeidslivet. Også her kommer det frem at de i regelen bare for underordnede jobber. Det er om lag 250 000 arbeidsledige filippinske sykepleiere på Filippinene, ifølge deres studier.

I Norge møter fattige filippinske sykepleiere, nær sagt, uoverstigelige hindre. Lønna for en filippinsk sykepleier ligger på 10 000 pesos i måneden, cirka 2000 norske kroner. Men tilleggskravene for filippinske sykepleiere tar ikke hensyn til dette. Og dette er bestemt av, blant annet, Norsk Sykepleierforbund:

  • Språkkrav: Skriftlig test kroner 2390,-. Muntlig test kroner 1030,-
  • Kurs i nasjonale fag: Kroner 13 100,-
  • Kurs i legemiddelhåndtering: Cirka kroner 1100,-
  • Fagprøve for sykepleiere: Cirka kroner 9000,-. (Prisene kan endre seg, eksakte tall fremkommer på kursleverandørenes nettsider)

Slappe argumenter

Forslaget om ny ordning ble altså utredet og vedtatt samtidig som Norsk Sykepleierforbund gikk ut i mediene og varslet om den katastrofale mangelen på kvalifiserte sykepleiere. Et av argumentene Norsk Sykepleierforbund har brukt for å hindre påfyll fra utenlandske sykepleiere, er at det er uetisk å tømme Filippinene for kvalifiserte sykepleiere. Men slik ser ikke filippinske myndigheter på saken.

«Vi har over 60 000 nyutdannede sykepleiere hvert år, og tallet på søkere har ikke gått ned. Så vi regner med å ha nok sykepleiere selv om mange velger å reise ut av landet», sier statssekretær Romeo Lagman i det filippinske Arbeidsdepartementet til det filippinske nettstedet Manila Bulletin. Sykepleiere som flytter utenlands omtales på Filippinene som «the heroes of the Philippines» fordi de bidrar til vekst og velferd på Filippinene der svært mange lever i fattigdom. En høy fertilitetsrate og et overskudd på sykepleiere gjør at mange søker seg en fremtid i utlandet. I 2017 advarte fagforeningsledere om at en million universitetsutdannete ville være uten arbeid på Filippinene.

Likevel har Norge og Norsk Sykepleierforbund altså sørget for å gjøre det uhyre vanskelig for filippinske sykepleiere å jobbe i Norge. Så når Norge – og NSF – bruker argumenter som at det er uetisk å «braindraine» Filippinene, er det stort sett et vikarierende argument for å få satt en stopper for konkurransen utenifra.

Kommentarer til denne saken