Gå til sidens hovedinnhold

Suehpede er kalvingstid, ikke kadavertid

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Suehpede, sørsamisk for måneden mai, er nå over. Suehpede betyr kalvingstid og det er nå det nye reindriftsåret starter. Dessverre ser det ut som mange reinkalver også i år måtte bøte med livet på grunn av rovvilt.

Å se en nyfødt kalv gir en ubeskrivelig glede og lykkefølelse hos reineierne. Det vitner om nytt liv, og simler som har klart seg godt gjennom vinteren. Kalver som vokser opp legger grunnlaget for resten av året og bidrar til en voksende flokk. Suehpede burde være en fin tid, men istedenfor tvinges reindriftsutøverne å se på at rovvilt forsyner seg grovt at deres livsgrunnlag.

Hver dag ser jeg fortvilte reindriftsutøvere dele bilder og videoer på sosiale medier av drept rein. Det er hjerteskjærende å finne små kalver etter hjelpeløse møter med rovvilt. Noen ganger kjemper de enda for livet når reindriftsutøverne kommer frem. Hvor er reinens dyrevelferd i dette og hvordan påvirker det den psykiske helsen til reindriftsutøverne?

Forvaltningen av rovvilt er ute av kontroll, og det tas lite hensyn til reindrift og andre beitenæringer. Reindrifta har store tap til rovvilt som bjørn, gaupe, jerv, ulv og ørn gjennom hele året, og flere reinbeitedistrikt har signalisert at den store rovdyrbelastninga vil kunne føre til at de må avvikle drifta. Reindrift er ikke bare en næring, men bærebjelken for samisk språk og kultur. Det er uholdbart at dagens rovviltpolitikk fratar reindrifta livsgrunnlaget og utgjør en trussel mot den samiske kulturen.

Norske Samers Riksforbund (NSR) vil jobbe for en endring i rovviltpolitikken! Vi vil sikre at maksimaluttakat av rovdyr oppnås, at ørn bestandsreguleres og at urfolksrettigheter og det materielle kulturgrunnlaget reelt har forrang fremfor Bernkonvensjonen. Vi trenger en fornuftig forvaltning som er innenfor reindriftas tålegrense av tap til rovvilt.

Kalvene er enda små og trenger ro for å bli store og sterke. Mot sommeren er det tid for kalvemerking der nye kalver skal få reineierens merke. Da får reindriftsutøverne en indikasjon på hvordan våren har vært og hvor mange kalver som har overlevd. Det å merke sin egen kalv er noe eget. Håpet er at den skal få et godt liv og at man får se den igjen senere.

Jeg har hørt på bekymringer og frustrasjon knyttet til den voksende rovviltbestanden så lenge jeg har levd. Det er en situasjon som forvaltningsmyndighetene må ta på alvor! Suehpede skal være kalvingstid, ikke kadavertid. Reindrift skal være en levedyktig næring, nå og i fremtiden. Da trenger vi sårt en ny rovviltpolitikk som ivaretar hensynet til reindrift og den samiske kulturen. Og vi trenger den nå!

Kommentarer til denne saken