Gå til sidens hovedinnhold

SV ønsker en mangfoldig kystskog.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en verden med både klima- og naturmangfoldskrise er forvaltninga av skogen av stor betydning. Skogen lagrer kontinuerlig karbon, og er derfor en viktig del av den lokale og globale karbonbalansen. Samtidig vet vi at ca. 50 prosent av alle truede rødlista arter i Norge holder til i skogen. Skogen gir oss bygningsmaterialer, papir og ved, og kan erstatte oljeprodukter på de fleste områder. I framtidas skogbruk mener SV at det trengs en teknologisk revolusjon for å redusere karbonlekkasje og skåne artsmangfoldet.

Det ytterste kystlandskapet har vært preget av strandenger, lyngheier, åpent jordbrukslandskap, spredt løvskog og furumoer. Men litt lengre inn i landskapet, hvor saltholdighet i lufta er mindre og vinden spakere, er det produktive skogarealer med gran, furu og løvtrær. Denne variasjonen av landskapstyper har gitt grunnlag for et stort og variert artsmangfold i kystlandskapet. Sjøl om naturen er i kontinuerlig sakte endring vil aktive treslagskifter, planting av sitkagran i kystområdene og tilplanting av ubenyttet dyrkajord, være svært negativt for naturmangfoldet på kysten.

SV mener skogsatsinga må skje i de naturlige skogsområdene. Det må settes inn mere ressurser for å stimulere til planting etter hogst og til stell av ungskog. Flaskehalser for tømmertransport på distriktsvegene må utbedres, og tømmerkaier må rustes opp. For SV er det viktig at produktive skogsarealer ikke blir utbyggingsområder for næring, samferdsel, bolig-/hyttefelt eller nydyrkingsarealer for jordbruket. I byer og tettsteder kan det med fordel plantes mere trær for å stimulere biologisk mangfold, øke CO2-opptak og øke trivselen for folk som bor der.

Skog er viktig for karbonbalansen i vår atmosfære, og det tradisjonelle skogbruket er dyktig til å understreke dette. Men da FN i 2019 slo fast at naturmangfoldskrisa er like alvorlig for verden som klimakrisa, så må dette føre til nytenking i forvaltninga av våre skoger. Artsdatabanken slår fast at 60 prosent av alle registrerte arter i Norge finnes i skogen. De fastslår også at 84 prosent av de trua artene i skogen er knytta til gammelskog, liggende død ved, uttørkede trær (gadd) og grove eller hole edellauvtrær. For SV blir det da riktig å støtte frivillig vern av 10 prosent av skogen i Norge og en skjerping av miljøkravene knyttet til skogsdrifta.

SV vil aktivt arbeide for at trevirke i større grad skal brukes som bygningsmateriale fordi dette er mest miljøvennlig. Gjødsling av skog svekker kvaliteten på trevirke og svekker levekårene for de karbonbindende soppmyselene i skogbotnet. Og nettopp fordi det lagres mer karbon i røtter og skogbotn enn i sjølve treet, mener SV det er viktig med en teknologisk revolusjon i skogbruket. Det er et mål å redusere karbonlekkasjen fra dagens skogsdrift.

Dagens hogstmaskiner og lastbærere (dinosaurene) er tunge giganter som i for stor grad ødelegger skogbotn og bidrar til karbonlekkasje og ødeleggelse av artsmangfold. Det samme gjør bygging av kraftige skogsbilveger i skog og på myr. Gjennom droneteknologien (fuglene) kan hogst og transport av tømmer fra skogen skje på en lagt mer skånsom måte, og bidra til økt karbonlagring i skogsområdene. Dinosaurene bør ut og fuglene bør inn. For SV er skogen en viktig kilde til karbonbinding, men også den viktigste plassen for bevaring av artsmangfold. SV har erkjent at vi både har en klima- og naturmangfoldskrise. Det betyr nytenking i skogforvaltninga.

Kommentarer til denne saken