Gå til sidens hovedinnhold

Svar på åpent brev til ordfører om hjemmesykepleien, trygghetsalarmer m.v.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Viser til åpent brev fra Harry Finstad til ordfører i Trønderdebatt 02.10.21 og i Trønder-Avisa 04.10.21.

Jeg ber om forståelse for at jeg ikke kommenterer den konkrete saken Finstad refererer til. Jeg ønsker imidlertid å kommentere utfordringene som beskrives mer generelt og hvilke rutiner som er i hjemmesykepleien ved legging og bruk av trygghetsalarm.

Les også

Åpent brev til ordfører Anne Berit Lein: All selvrespekt forsvinner fra et menneske som blir behandlet slik.

Først: Steinkjer kommune og ansatte i Avdeling helse arbeider hver dag med mål om å sikre likeverdige tjenester av god faglig kvalitet til våre innbyggere og tjenestemottakere/brukere, i tråd med gjeldende lovverk.

Lov om pasient- og brukerrettigheter har regler om de rettigheter pasienter og brukere har.

«Lovens formål er å bidra til å sikre befolkningen lik tilgang på tjenester av god kvalitet ved å gi pasienter og brukere rettigheter overfor helse- og omsorgstjenesten. Lovens bestemmelser skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom pasient og bruker og helse- og omsorgstjenesten, fremme sosial trygghet og ivareta respekten for den enkelte pasients og brukers liv, integritet og menneskeverd.»

I tjenestene våre strekker vi oss etter å etterleve lovens formål og rettsregler, og framfor alt gi gode og trygge tjenester med god faglig kvalitet, og dette når innbyggerne våre trenger det. Pasientens og brukerens rett til medvirkning og informasjon står sterkt i lovverket og i kommunens tjenesteutøvelse.

Jeg er nå blitt orientert om rutinene i hjemmesykepleien og etter dette føler jeg meg trygg på at ovennevnte er forhold og verdier som står sterkt i hjemmesykepleien i Steinkjer. Og ikke bare i hjemmesykepleien, - i hele helsetjenesten.

I enhver organisasjon kan imidlertid uheldige opplevelser og hendelser oppstå. Ikke minst kan kommunikasjon være utfordrende. Dette er spesielt uheldig for de det rammer, men blir også fort beklagelig for hele organisasjonen. Tjenestene våre er avhengig av tett og løpende dialog med brukere og pårørende, helsesituasjonen er stadig i endring, og en tett og god dialog er viktig for å løpende vurdere/tilpasse tilbudet. Rammene er dessverre begrenset, men vi søker løpende å tilpasse tjenestene som best er. Vi har dyktige ansatte som hver dag gjør en god jobb og gir gode tjenester innenfor stramme rammer.

Tidspunkt for legging er viktig for alle som trenger hjelp av hjemmesykepleien til det. Ønskene og behovene for dette vil kunne variere over tid, avhengig av formen. De fleste som trenger hjelp til å legge seg ønsker å legge seg mellom kl. 22 og 23.30. Noen ønsker å legge seg langt tidligere, andre senere. Vi prøver å tilfredsstille alle sine behov, men ut fra at de fleste ønsker å legge seg mellom 22-23.30 strekker ikke bemanningen til for å tilfredsstille alle sine ønsker om legging da. Flere av de som må ha hjelp må ha to til stede ved legging. Skulle vi innfridd alle sine ønsker optimalt mellom kl 22-23.30 måtte vi hatt doblet kapasitet i dette tidsrommet. Tidspunktet for legging vil kunne variere noe fra dag til dag, avhengig av hva som oppstår. Jeg skjønner at for tidlig legging, ifht ønsket tid, dessverre kan resultere i at natta kan bli lang. Det er viktig for meg da å avkrefte at det ikke er slik at ikke trygghetsalarm kan brukes på natt. Trygghetsalarmen er en del av tjenestetilbudet og skal brukes når bruker har behov for hjelp utenom allerede avtalte tidspunkt, selvfølgelig også på natt.

Ved tildeling av trygghetsalarm opplyses det om hvordan denne fungerer. Trygghetsalarm er en tjeneste som er betjent hele døgnet 365 dager i året. Trygghetsalarm erstatter ikke nødnummeret og er ingen «blålystjeneste». Alarmen skal ikke brukes til å gi beskjeder, men i situasjoner som ikke kan vente. Når bruker utløser alarmen kan bruker og betjening snakke via denne. Bruker/pasient kan beskrive behovet for bistand, og helsepersonell må gjøre faglige vurderinger og prioriteringer med tanke på om de kan gjøre ferdig påbegynt oppgave eller om de må avslutte umiddelbart for å prioritere trygghetsalarmen. Får man ikke kontakt med pasient vurderes behovet til å haste og betjeningen håndterer alarmen så fort det lar seg gjøre.

Som ordfører og arbeidsgiver er det ingen tvil om at vi gjerne skulle hatt større økonomisk handlingsrom. Denne høsten og det neste året skal vi bruke på å få balanse i økonomien. Det vil være det beste grunnlaget for å utvikle omsorgstjenestene, som de andre tjenestene, videre i årene som kommer.

Det blir flere eldre, og færre yrkesaktive i årene som kommer. De demografiske endringene krever både varme hender, innovasjon og nye løsninger. En ny og tilpasset boligpolitikk med flere godt tilrettelagte boliger, trygghetsboliger, vil kunne være noe av svaret. Eldre er en stor ressurs og bidrar i dag både i og utenfor arbeidslivet, i frivillig arbeid og i uformell omsorg for partnere, venner, foreldre, barn og barnebarn med fl. Hvis økt levealder gir flere friske år, kan det ligge et potensial i at eldre med god helse også framover vil kunne bidra med ytterligere uformell omsorg og frivillig innsats på flere arenaer i lokalsamfunnet.

Da er det viktig at vi fortsetter å systematisk utvikle gode dialoger mellom brukere, pårørende, helsepersonell, alle frivillig gode hjelpere, administrasjon og folkevalgte. Kommunene vil heller ikke i framtida klare alle omsorgsoppgavene alene. Det å hjelpe og støtte hverandre, om det er familie eller venner, beriker og farger dagene for både brukere, ansatte og alle gode hjelpere. La oss sammen løfte omsorgen i Steinkjer. Fortsett å besøk familien, naboer og gode venner. Tusen takk til alle som hver dag legger ned en stor innsats i omsorgen i kommunen, ansatte som frivillige.

Kommentarer til denne saken