Gå til sidens hovedinnhold

Svar til Jostein Rinbø: Jeg forventet at svaret mitt ville skape et engasjement og en del irritasjon

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Innbyggerne forventer mye av oss i UP, med rette. Jeg er opptatt av åpenhet om UP sin aktivitet og det samfunnsoppdraget vi er gitt. Derfor svarte jeg journalisten fra Nidaros helt ærlig på at vi ikke har hatt kultur for å kontrollere syklister, fordi det er sånn det er. Jeg skal ikke late som eller glatte over vår innsats på det området.

I Politidirektoratets innbyggerundersøkelser så troner «trafikkfarlige hendelser» på topp over de kriminalitetsområdene som folk flest er mest redd for å bli utsatt for, år etter år. Dette fordi vi alle er trafikanter og konsekvensene av en ulykke ofte blir alvorlig. Trafikksikkerhet engasjerer, og det er jeg veldig glad for.

Les også

Hvorfor kontrollerer og bøtelegger ikke politiet syklistene?

Det grønne skiftet er i full gang, og micromobiliteten med små elektriske kjøretøy, sykler og fotgjengere vil øke i årene fremover. Dette utfordrer oss i forhold til hvilke kontrolltiltak vi skal prioritere. Vi i UP bruker mye tid på å analysere årsakene til at ulykker skjer, og vi prioriterer innsatsen mest mulig spisset mot det vi vet virker. De tre områdene vi har rettet innsatsen mot er fart, rus og trafikkfarlig adferd. I tillegg så er det verdt å nevne av UP er et nasjonalt særorgan med ansvar for hovedveinettet. Vi skal i utgangspunktet ikke jobbe i nærmiljøene og byene, da dette er lokalt politi sitt ansvarsområde. Men, vi samarbeider med lokalt politi og bistår selvfølgelig i byene også.

Jeg forventet at svaret mitt ville skape et engasjement og en del irritasjon, da dette temaet stadig er oppe i media og på sosiale medier. Jeg tror at dette har sammenheng med at de aller fleste er redd for å kjøre på syklister og fotgjengere i tettbebygde områder. Folk som kjører bil blir derfor både redd, sint og frustrert over travle syklister som opptrer hensynsløst i trafikken. På den andre siden så tror jeg at syklister ikke føler at de utgjør samme fare for andre som det bilister, bussjåfører og lastebilsjåfører gjør, og derfor opptrer mer hensynsløst enn de ville gjort om de kjørte et motorkjøretøy.

Av samme grunn så aksepterer de ikke i samme grad å få et forenklet forelegg for å kjøre på rødt lys som en bilist gjør, da syklisten velger å utsette seg for risiko, mens bilisten setter andre i fare ved samme adferd. En hardt skadd eller drept person i trafikken er en for mye, uansett hvem sin skyld det måtte være. Jeg tror derfor at både vi i politiet og de som føler seg truffet av beskrivelsen «kamikazesyklister» bør reflektere rundt dette.

De siste årene har vi konsentrert innsatsen mer og mer mot de veistrekningene hvor flest mennesker blir hardt skadd og drept. Det er uten tvil på Europaveiene. Der er det en hardt skadd eller drept pr. 0,48 mil vei. På fylkesveinettet er det 0,20 og på det kommunale veinettet er det samme tallet 0,08. Derfor har vi åpent kommunisert i media og på Snapchat om kontrollvirksomheten vår og hvordan vi prioriterer. I 2019 hadde vi 21 drepte i trafikken i Midt-Norge. I 2020 var tallet 9, så jeg har tro på at prioriteringen er riktig.

Men vi ser dessverre en uheldig utvikling de siste årene i forhold til hardt skadde og drepte syklister. Nasjonalt var det en økning på 25 prosent fra 2019 til 2020, og 73 prosent av disse var innenfor tettbebygd strøk. Til sammen 5 personer omkom i 2020, der tre ble drept på sykkel og to på små elektriske kjøretøy. Dette er kunnskap som vi i Utrykningspolitiet ser, og som trolig gjør at vi må prioritere dette noe mer fremover, samtidig som vi ikke kan slippe fokuset på hovedveiene.

Trafikk er et gjensidig samspill der vi må ta hensyn til hverandre. Velger du å ikke bidra i dette samspillet, så risikerer du å få en smekk som kjennes i lommeboka, også om du sykler.

Kommentarer til denne saken