Det nye året startet med debatt om NAVs organisering, der Snorre Valen foreslår å dele opp NAV i mindre etater. Som representant for nesten 6000 NAV-ansatte er jeg glad for at viktige aspekter ved vår arbeidsplass diskuteres. Det er ingen grunn til å påstå at NAVs organisering er fullkommen eller på noen måte naturlig.

Dessverre ble debatten veldig polarisert allerede på startstreken, noe som ofte skjer når NAV er under lupen. Valen presiserer at hans innlegg ikke er ment som en dom over alle de dyktige fagpersonene som jobber i NAV, men skriver samtidig at NAV møter mennesker på en måte som drypper av forakt. Det må derfor ryddes litt før vi kan snakke om de store linjene.

Les også

En overmoden debatt: Legg ned NAV.

NAV-ansatte og NAV-brukere har tusenvis av møter hver dag. Stemningen er som regel god, folk får viktig og riktig informasjon, det samarbeides om planer for å nå viktige mål, og når man forlater hverandre er de aller fleste fornøyd. Ingen bør lukke øynene for at en del av møtene dessverre ikke er gode, men det er uredelig å se bort fra at et overveldende flertall går helt supert. Vi som jobber i NAV vet at noen av møtene blir krevende, da de vi møter kan befinne seg i vanskelige livssituasjoner, og noen har alvorlige fysiske eller psykiske plager.

Derfor går NAV-ansatte inn med et ønske om å bidra så mye vi kan for å hjelpe de vi møter. Uansett om det er snakk om de mange møtene som blir gode eller de som ikke blir det, så er de i hvert fall ikke preget av forakt fra NAV-ansatte.

Forakt er heldigvis heller ikke det de fleste NAV-brukerne går inn i samtalene med, og derfor finner vi veldig ofte gode løsninger sammen, selv om akkurat det sjelden finner veien til et nyhetsoppslag eller inn i et debattinnlegg. Men hva gjør det med NAV-brukeren å lese Valens utsagn om måten NAV går inn i møtene?

Kanskje kan slike påstander forklare noe av den uakseptable oppførselen vi dessverre ser fra noen av de som ringer inn eller besøker NAV-kontoret. Vi tillitsvalgte hører overraskende mange historier om NAV-brukere som snakker til NAV-ansatte på en måte som ikke hører hjemme noe sted. NAV-ansatte klager sjelden over slikt, men jeg synes det er trist at noen tror det er greit å oppføre seg på en helt annen måte overfor ansatte i NAV enn overfor andre medmennesker.

Hvorfor tar noen fram et annet vokabular når de møter NAV enn de ville gjort i butikken eller overfor en kollega på jobben? Kanskje blander flere sammen systemet og enkeltmenneskene, og tenker at den som svarer på telefonen eller sitter på andre siden av bordet, det er NAV. NAV, som de har hørt at vil møte meg med forakt og som vil prøve å ta meg hvis jeg skulle gjøre en feil.

Det er ikke sånn. Den du møter på NAV det er naboen, det er en du hilser på i turløypa, det er en du sitter ved siden av i et bryllup. Det er helt vanlige folk, et tverrsnitt av Norges befolkning. Med mange forskjeller og minst en ting til felles: At de vil bruke sin tid på å jobbe med mennesker, hjelpe andre og forvalte velferdsstaten vår. Det er utgangspunktet NAV-ansatte går inn i brukermøtene med, og slett ikke forakt.

Når det er sagt, så er det veldig spennende å snakke om både organisering og andre rammer som NAV-ansatte jobber innenfor. NAVs budsjetter har siden 2015 og fram til koronapandemien blitt kraftig kuttet, og det er NAVs brukere som får føle konsekvensene. Kuttene har blant annet medført reduksjon i bemanningen av publikumsmottakene på NAV-kontorene, noe som har svekket tilgjengelighet til NAV. Spesielt gjelder det for de som har behov som går utover det som kan løses gjennom møter som er avtalt på forhånd. Når budsjettene reduseres går gjerne saksbehandlingstidene og ventetidene også opp. Det er ikke vanskelig å forstå at flere saker kan behandles og flere telefoner besvares, jo flere som er på jobb.

Og når vi endelig har kommet vi inn på systemet, så er det mye interessant som kan sies om konstruksjonen NAV. Som at ingen andre land har organisert alle NAVs oppgaver i en og samme etat. Eller som at ekspertgruppa som i 2004 ga NAV sitt navn (En ny arbeids- og velferdsforvaltning), ikke hadde dagens organisering som sin anbefaling. Den var ikke engang en av de fire mulige modellene som ble vurdert at utvalget. Politikerne fant et kompromiss som ga en del oppgaver til staten uten å ta for mye oppgaver fra kommunene, og gamblet på at det ville fungere.

Grovt sagt er NAV slått sammen av tre etater som hadde tre ansvarsområder. Stønadsforvaltning, arbeidsformidling og sosiale tjenester. Ser vi først på stønadsforvaltningen så utbetaler NAV flere titalls millioner i timen, og i løpet av et vanlig år mottar rundt halvparten av landets befolkning penger på kontoen fra NAV. Alderspensjonen, barnetrygden, kontantstøtten og annet utbetales som regel korrekt og på tida når vedtaket er på plass. Fordi det er så få problemer snakkes dette sjelden om, men det er ingen selvfølge at det fungerer så bra som det gjør. Dette er en del av jobben som tydeligvis kan gjøres effektivt med dagens organisering.

Skifter vi fokus til arbeidsformidlingsdelen av NAVs samfunnsoppdrag, så kan vi se til et annet av Valens sleivspark. Nemlig tiltaksarrangøren Prima sitt tilbud om å se julefilm på arbeidsrettet tiltak. Slike ting reagerer vi minst like mye på innenfor «NAVs verden» som utenfor, og jeg regner med noen i NAV har tatt en prat med Prima om opplegget. Det er allikevel ikke helt usaklig å nevne dette i sammenheng med NAVs organisering. Spørsmålene må imidlertid bli hvorfor det er en ekstern arrangør som setter slike krav? Og mer overordnet hvorfor det er en ekstern arrangør som hjelper NAV-brukere med å komme i jobb? Svaret er at NAV er tvunget til å kjøpe oppfølging framfor å gjøre jobben selv.

Det er satt av rundt 10 milliarder i et eget tiltaksbudsjett, for at NAV skal kjøpe tettere oppfølging fra eksterne aktører. NAV er den eneste virksomheten jeg vet om som er organisert på en måte som innebærer å outsource sin egen kjernevirksomhet, altså å hjelpe folk til å komme i arbeid. Bør det være slik? Nei, mener vi i NTL NAV. Forsøk med kjerneoppgaver i egenregi har svært gode resultater, dette kan NAV gjøre mye mer av selv. Samtidig finnes det kommunale og ideelle aktører med sterk kjennskap til lokalmiljø og viktig spisskompetanse på spesifikke brukergrupper. Disse bør fortsette å spille en viktig rolle, så det handler om å finne riktig balanse. Dette er elementer med organiseringen av NAV som fortjener en større debatt.

Ser vi til sosialtjenestedelen av etaten, så finner vi nok flere av enkelthistoriene som Valens analyse bygger på. Her har vi mennesker i en utsatt posisjon, og som er mest avhengig av mye bistand. Det kan være snakk om rusproblemer, psykiatri, utenforskap og andre kortvarige eller langvarige kriser. NAVs organisasjonskart vil ikke kunne løse alle disse utfordringene, men de mest sårbare menneskene trenger en åpen dør og et telefonnummer som gir svar når du ringer. Tilgjengelighet for sosialhjelpsbrukere er et åpenbart forbedringspunkt, som blant annet Helsetilsynet påpekte senest i 2022. Her kolliderer den statlige styringslinjen med den kommunale selvråderetten. Den enkelte kommunen disponerer sosialhjelpsbudsjettet, mens mange statlig ansatte bemanner publikumsmottakene. Så lenge sosialhjelpen er kommunal må hver kommune sikre tilgjengeligheten, men ikke alle er sitt ansvar bevisst.

Skal man felle en dom over NAV må vi se på alt dette og mer. NAV er effektive utbetalinger til en massiv del av Norges befolkning, NAV er et enormt antall gode brukermøter og allikevel for mange dårlige, NAV er folk som kommer tilbake i arbeid og det er folk som ikke får den hjelpen de hadde trengt. NAV er outsourcet arbeidsformidling og NAV er flere linjer med ulike styringssignaler.

Så hva gjør vi nå? Det er 15 år siden NAV ble slått sammen mot ekspertenes anbefalinger og debatten om organiseringen har blusset opp. Oppgavene har vært samlet under et tak i mange år og det gir et ganske annet utgangspunkt enn det den nevnte ekspertgruppa jobbet ut fra den gangen. Mye har blitt bedre innenfor den modellen vi har, og det er store kostnader ved å bryte opp en organisasjon og starte på nytt. Derfor trenger vi grundig gjennomgang framfor enkle løsninger.

Vi skal ha tillitsreform i NAV, og NTL håper det vil resultere i konkrete endringer til beste for brukerne av NAVs tjenester. En vellykket tillitsreform kan forhåpentligvis imøtekomme noe av kritikken som er reist i denne debatten.

Samtidig settes det nå i gang en intern prosess for å vurdere hva som er riktig organisering av etaten, innenfor den konstruksjonen politikerne har vedtatt. Man kan spørre seg om politikerne bør be noen eksperter ta en kikk på hele byggverket igjen, før det eventuelt ommøbleres.