Svartlamon boligstiftelse er på utgående kontrakt og det ulmer. Attpåtil uten at en eneste politiker eller beboer er involvert!

Det begynner å bli en stund siden alt bråket. Okkupasjonene, politisk strid, de harde ordene.. -alt det er lenge siden. Men nå ulmer det igjen. Det er en papirkrig mellom Eierskapsenheten og Boligstiftelsen og krigen handler om hvordan tidligere politiske vedtak skal følges opp.

Bakgrunnen for at det ulmer er en rekke formannskapsvedtak som ble gjort fra 2016 og til nå. Vedtakene som ble gjort i 20016 (sak 193/16) var i utgangspunktet, fra Svartlamons ståsted, sett på som et solid politisk signalklapp på skuldra. Bare hør:

Man skulle spesielt drøfte en lengre leiekontrakt enn ti år (30 år, 50 år?). Kommunen og Svartlamon skulle lage en samarbeidsavtale, sikre gode vilkår og forutsigbarhet for Svartlamon, sette i gang med kontraktsarbeid snarest, drøfte bevilgninger til vedlikehold, at boligstiftelsens økonomi blir bærekraftig og at det skal være transperens rundt økonomien. Så langt så godt. I 2020 kom det til og med et vedtak på å utrede salg av bygningene til stiftelsen. Solide, politiske signal.

Men så kom hverdagen. Frem til 2020 ble ingen av vedtakene fra 2016 fulgt opp fra Eierskapsenhetens side, og så begynte det å haste. Politikerne spurte rådmannen flere ganger om statusrapport, boligstiftelsen likeså, og fikk til svar fra Eierskapsenheten at alt var i sin skjønneste orden. Siden har Eierskapsenheten og boligstiftelsen vært rykende uenig om stort sett alt. Boligstiftelsen mener at det ikke har vært noe samarbeid, at eierskapsenheten gir et feilaktig bilde av Svartlamon og at enheten ikke følger opp politiske vedtak. Eierskapsenheten mener på sin side at alt er i skjønneste orden og at de følger opp politiske vedtak. Formannskapet ble lei og vedtok den 26. januar i år at Eierskapsenheten skulle komme med en sak innen utgangen av februar.

Så toppet det hele seg en knapp uke før formannskapet den 16. februar. I løpet noen dager rakk Eierskapsenheten å produsere et saksfremlegg som konkluderte med at et salg var urealistisk, at lang leieavtale var ugunstig, at eksisterende leiekontrakt muligens var ulovlig og at på grunn av dette og tidspress, var best og kun jobbe med en ordinær leieavtale på ti år.

Boligstiftelsen var uenig i hele fremlegget. Fremstillingen, tallgrunnlaget og konklusjonene. Alt. Boligstiftelsen kontret med et skriv som tilbakeviste påstandene til Eierskapsenheten, hvorpå Eierskapsenheten produserte et notat som tilsvar på dette igjen. Saken ble ikke behandlet. Noen voksne burde faktisk sjekket hvordan det her har foregått!

Vi, beboerne her på Svartlamon, er vel ikke helt objektive akkurat, men vi må kunne si at vi ikke kjenner oss igjen i Eierskapesenhetens fremstilling av oss som område. Gitt informasjonen som hittil har kommet fra Eierskapsenheten, som vi da altså ikke er enig i, er det ikke rart om politikerne blir lunkne til salg eller lang leieavtale.

Når nå saken snart kommer opp i formannskapet igjen vil vi be politikerne sende saken i retur med beskjed om å utrede salg som tidligere vedtatt. Vi mener at det må være mulig for Eierskapsenheten og boligstiftelsen å samarbeide, som også er vedtatt, og i det minste komme frem til omforente tall og et felles minste multiplum av enighet som så presenteres i en ny sak til politikerne. Vi mener vi må ta oss tid til det. Og for politikernes del.. hva har de å tape? Et bedre beslutningsgrunnlag for å si enten ja eller nei?

Til slutt må vi nesten få påpeke det hysteriske i at styret i boligstiftelsen, et knivskarpt styre, med medlemmer på toppen av sine fagfelt innen advokatyrket, eiendomsforvaltning, økonomi og så videre, sogar utnevnt av formannskapet, ikke blir hørt av det samme formannskap som utnevnte dem, på grunn av…ja, hvordan var nå dette igjen?

Kom igjen da kommunen! Vær litt «åpen, kompetent og modig»! Følg opp vedtakene! Fordi vi fortjener det!