Trondheim kommune skryter på sine nettsider av hvordan de skal legge til rette for at innbyggerne selv skal kunne være med å påvirke egen hverdag og engasjere seg. Derfor er det med en viss skuffelse vi noterer oss etter måneder med arbeid med Eierskapsenheten, at vi stedet sitter med et inntrykk av det motsatte. Enda mer alvorlig er at vi ikke er alene i å oppleve utfordringer i kommunikasjonen med byråkratiet.

Den siste tiden har det kommet tydelig frem, i flere artikler, hvordan Eierskapsenheten over lenger tid har vært nærmest umulig å ha en dialog med for beboerne på Svartlamon i Trondheim. Dette til tross for tydelige politiske bestillinger, gjentatte ganger over flere år. Det som beskrives vekker for oss i Fargemarka boligprosjekt stor gjenkjennelse.

Les også

Svartlamon boligstiftelse har møtt veggen. Den byråkratiske veggen.

Vi har det siste året arbeidet hardt for å prøve å få til et midlertidig prosjekt i en rekke tomme beboelseshus på Østmarka. Hus som det offentlige har latt stå ubebodd i mange år. I et bystyremøte høsten 2020 fikk et forslag om at kommunen, i dialog med oss i Fargemarka boligprosjekt, skulle finne en midlertidig løsning for området på Østmarka et stort flertall.

I ettertid har det skjedd lite. Eierskapsenheten har gjentatte ganger utsatt å svare på konkrete henvendelser, og enda verre: De har kansellert og endret avtaler om blant annet møter og befaringer, på til dels bare noen timers varsel uten en særlig saklig grunn.

Det har også vist seg vanskelig å få ut konkret informasjon om og innsyn i relevante dokumenter. Så til alle dere på Svartlamon, dere har vår full støtte og sympati.

Vår enkle bønn er at politiske vedtak i Trondheim blir fulgt opp, og at det må bli enklere for innbyggere og vanlige folk å være med å påvirke egen hverdag gjennom åpne, inkluderende og konstruktive prosesser, både i forkant og etterkant av politiske vedtak.

Les også

Har Trondheim kommune et demokratisk problem?