Gå til sidens hovedinnhold

Sykepleiermangel – hva gjør Nord universitet?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I et debattinnlegg i Trønderdebatt 19. februar, retter Joar Olav Grøtting fra Namsos Høyre kritikk mot Nord universitet. Han oppgir at bakgrunnen er henvendelser han har mottatt fra sykepleiestudenter på desentraliserte utdanninger.

Som dekan på Fakultet for sykepleie og helsevitenskap ved Nord universitet deler jeg den underliggende bekymringen hva gjelder sykepleiemangel. Tall fra SSB sier at Norge vil mangle 28 000 sykepleiere innen 2035.

I innlegget til Grøtting er det noen påstander som tyder på manglende innsikt i universitetets arbeid med desentralisert sykepleieutdanning. Jeg ønsker derfor å rette opp i noen av de feilaktige fremstillingene, og gi korrekt informasjon om vårt pågående arbeid med å tilby bachelor i sykepleie både som heltidsutdanning og deltidsutdanning.

I dag tilbyr Nord universitet sykepleieutdanning ved fem studiesteder: Namsos, Levanger, Mo i Rana, Bodø og Vesterålen. Hvert år utdanner vi 350-400 nye sykepleiere. Dette er ikke nok. Derfor har fakultetet, sammen med partnere i arbeidslivet og statsforvaltningen i Nordland og Trøndelag, etablert det femårige samarbeidsprosjektet «Sykepleier i Nord».

Fra høsten 2021 tilbyr Nord universitet flere nye studieplasser på vår nye regionale nett- og samlingsbaserte sykepleieutdanning som går over fire år. Studieplassene er forbeholdt lokale søkere fra kommuner i nordre Trøndelag, Helgeland, Salten og Vesterålen.

Den teoretiske undervisningen er nettbasert, mens simulering og ferdighetstrening forgår på studentens nærmeste studiested. Praksis i studiet gjennomføres i studentens nærområde.

Sykepleierstudenter ved denne regionale nett- og samlingsbaserte utdanningen skal altså ikke utelukkende ha praksis i Nordland, slik Grøtting hevder. Tvert imot. I samarbeid med kommunene vil vi gjøre det vi kan for at studentene skal få praksis i sitt nærområde og bo hjemme i studietiden. Slik skal vi unngå frafall.

Intensjonen er at denne utdanningen skal bidra til å styrke rekrutteringen til distriktene, og være et tilbud til studenter som ikke har anledning å studere fulltid eller å flytte til et studiested.

En av flaskehalsene for å utdanne flere sykepleiere er tilgang på gode praksisplasser. Dette er en kjent regional og nasjonal utfordring.

Halvparten av sykepleiestudiet består av nettopp praksis, så her er universitetet avhengig av et samarbeid med kommunene og spesialisthelsetjenesten for å skaffe nok og gode praksisplasser til studentene på utdanningene våre. Tilgangen på praksisplasser må løses før vi ytterligere kan øke kapasiteten og ta opp enda flere studenter på sykepleierutdanningene.

Et av satsingsområdene i «Sykepleier i Nord»-prosjektet handler nettopp om å finne andre og innovative måter å gjennomføre praksis på. Vi prøver nå ut ulike praksismodeller, for å finne nye måter å få flere praksisplasser på og for å ytterligere øke kvaliteten i praksisstudiene.

Som dekan opplever jeg at vi er i god dialog med praksisfeltet og arbeidslivet når vi nå utfordrer den tradisjonelle måten å veilede sykepleierstudenter på. Jeg har stor tro på vi skal finne nye måter å sikre gode praktiske studier for studentene.

Å utdanne en sykepleier tar tid, i hvert fall 3-4 år. Noen studenter blir forsinket i studiene, mens andre faller fra. Noen blir gravide og tar ut permisjon, andre erkjenner at sykepleierutdanningen ikke passet for dem og andre klarer seg ikke godt nok faglig og slutter. Likevel har vi god gjennomstrømming og får mange ferdig utdannede sykepleiere på heltidsutdanningene våre.

Dessverre er det også slik at vår tidligere desentraliserte sykepleierutdanning hadde betydelig frafall, noe som nok kan forklares på ulike måter. Det er nettopp disse erfaringene som er bakgrunnen for «Sykepleier i Nord»-prosjektet, der vi bruker nye digitale læringsmetoder og mentorordninger for å bistå studentene i en ellers krevende bachelorutdanning.

Mange av mine kollegaer arbeider hver dag med å skape undervisning av høy kvalitet, gi god veiledning og med å prøve ut nye læringsmetoder for å utdanne kunnskapsrike og kritiske sykepleiere.

I «Sykepleier i Nord»-prosjektet prøver vi nå ut en regional nett- og samlingsbasert utdanning, for å imøtekomme behovene i kommunene og på sykehus. Det nye utdanningstilbudet er på ingen måte annenrangs. Det skal være et fremtidsrettet studietilbud, som nyttiggjør fremtidenes nettpedagogiske og teknologiske muligheter.

Jeg mener derfor at Nord universitet tar samfunnsansvar i arbeidet med å sikre fremtidig sykepleiekompetanse til regionene våre, både gjennom våre heltids- og deltids sykepleierutdanninger.

Kommentarer til denne saken