Det er en uklok avgjørelse, særlig nå når tilliten befolkningen har til politikerne stadig synker.

Den norske befolkningen har i stor grad, større enn i andre vestlige land, tillit til politikere og offentlige myndigheter. Det betyr likevel ikke at nordmenns tillit til myndighetene er en selvfølge vi kan ta for gitt.

De siste ukene og månedene har tilliten i Norge sunket betraktelig. Denne nedgangen skyldes flere årsaker. I desember 2021 ble befolkningens tillit til helsemyndighetene målt til det laveste siden begynnelsen av pandemien. Ny regjering, ny mutasjon og nye nedstengninger bidro til de dystre tallene. Det gjorde også strømkrisa. I tillegg viser undersøkelser at fjorårets pendlerbolig-skandaler, hvor flere politikere misbrukte Stortingets pendlerboligordning for egen økonomisk vinning, har skadet tilliten mellom befolkningen og de som styrer landet.

Det er ikke bare korona og pendlerboliger som skaper mistillit. Medienes avsløringer de siste årene har vist at de folkevalgtes ordninger som feriepenger og etterlønn har blitt misbrukt av enkelte over flere år. Flere stortingspolitikere har også levert inn fiktive reiseregninger, hvorav to ble dømt til fengsel for grovt bedrageri.

Tillit, både mellom et lands innbyggere, og mellom folket og de folkevalgte, er en av de viktigste forutsetningene for et velfungerende demokrati. I en tid hvor det florerer av fake news og konspirasjonsteorier er det helt essensielt at vi kan stole på de som styrer landet. Det har norske politikere gang på gang bevist at ikke er tilfellet.

Det er ikke rart at tilliten mellom myndighetene og befolkningen synker når vi ser at de som lager reglene, ikke selv følger de – eller bevisst velger å utnytte systemet for egen vinning.

Selvfølgelig gjelder ikke dette på langt nær alle stortingsrepresentanter. Og det er ikke slik at de av oss som tenker det er en dårlig idé at politikerne øker sine egne godtgjørelser nå, ønsker å straffe alle folkevalgte for feil enkelte politikere har begått. Likevel virker det slik i innlegget Roy Steffensens innlegg på Trønderdebatt 8. februar.

Steffensen skriver at de fleste stortingspolitikere ikke opptrer uryddig eller viser manglende dømmekraft hva gjelder reiseregninger, pendlerboliger og etterlønn. Videre skriver han «da kan ikke spørsmålet om hva stortingsrepresentanters lønnsutvikling skal være, baseres på de som har misbrukt tilliten».

Der er jeg uenig. Institusjonen stortingsrepresentantene representerer påvirkes av inntrykket folket har av politikerne, ikke bare som enkeltmennesker. Mistillitsbrudd hos én folkevalgt, vil skade tilliten folket har til politikerne og Stortinget som helhet. Avsløringene om pendlerboligskandalene fra høsten 2021, straffet ikke bare de involverte. Disse sakene straffet alle statsråder og stortingsrepresentanter. Også Steffensen.

I den vestlige verden og i tidligere sterke demokratier opplever vi økende politikerforakt, mistillit til de som styrer, og mistillit mellom befolkningen. Det er et demokratisk sykdomstegn. Derfor er det viktig at politikerne nå gjør det de kan for å styrke befolkningens tillit. Og det gjør de ikke med å øke sin egen lønn, tvert imot.

Før politikerne i det hele tatt vurderer å øke sin egen lønn, må de virkelig vise at de tar tilliten til folket på alvor. Det må ryddes opp i pendlerboligsaken, tydelige rutiner for å kontrollere reiseregninger, feriepenger og etterlønn må på plass, og tilbakebetalingskrav for politikere som på uriktig grunnlag har fått goder fra staten, må innføres. I tillegg må politikerne bevise at de evner å sette seg inn i de økonomiske utfordringer velgerne deres står ovenfor.

Det er umusikalsk å øke sin egen lønn når mange nordmenn sliter med å betale skyhøye strømregninger. Hvilke signaler er det politikerne sender dersom befolkningen sliter økonomisk, mens de som har muligheten til å gjøre noe med disse utfordringene, øker sin egen inntekt?

Tilliten til norske politikere har fått seg en knekk. De må jobbe hardt og overbevisende for å vise at de virkelig ønsker å være tilliten til folket de representerer, verdig.

Tillit er ferskvare. Dersom tilliten i befolkningen etter hvert øker, må alle politikerne hele tiden jobbe for å bevare og styrke tilliten. Det er demokratiet vårt avhengig av.

Det siste vi trenger når tilliten synker og politikerforakten øker, er politikere som innvilger seg selv høyere lønninger.