Gå til sidens hovedinnhold

Ta pengene fra dagligvarebaronene, ikke fra bøndene

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I år blei det brudd i jordbruksoppgjøret. Bøndene ville ikke lenger stå med lua i hånda. I år sa de tydelig ifra om at vilkårene for å produsere mat i dette landet er for dårlige. Rødt støtter bondeopprøret, og jordbrukets krav i årets forhandlinger. Når regjeringa ikke vil gi noe som helst til dem som sørger for at vi har mat på bordet, er det helt riktig å bryte forhandlingene.

Jordbrukspolitikken har lenge tatt oss i gal retning. Landet vårt blir stadig mindre sjølforsynt med fôr til husdyrene og mat til folket. Sjølforsyninga svekkes fordi bruken av kraftfôr øker, beitebruken går ned og arealer går ut av drift. Vi blir mer og mer avhengig av å legge beslag på arealer i utlandet for å fø husdyra her i Norge, mens graset vårt gror til ingen nytte.

Det enorme fokuset på volum og effektivitet som har dominert jordbrukspolitikken de siste tiårene, har gitt oss lav sjølforsyning, gjeldsvekst og overproduksjon. Vi er i en risikabel situasjon. Og framtidsutsiktene er dystre: Produksjonskostnadene er høyere enn markedsinntektene. Kombinasjonen av voksende gjeld og overproduksjon, gir i sum sterkt økende produksjonskostnader og sterkt fallende markedsinntekter.

Volumfokuset som dominerer den norske jordbrukspolitikken, gjør at virkemidlene i dag er i konflikt med jordbrukspolitikkens formål. Billig kraftfôr, tilskudd til volum og investeringsstøtte til storfjøs løsriver produksjonsvolumet fra ressursgrunnlaget, driftsøkonomien og fra etterspørselen i markedet. Det vil Rødt endre.

For å få snudd jordbruket, må vi snakke om samfunnsoppdraget til jordbruket, ikke bare om tilskuddene eller pengesummer fra jordbruksforhandlingene. Vi må svare på hvorfor vi har jordbrukspolitikk. Det er et avgjørende formål for jordbrukspolitikken å sikre beredskap, sjølforsyning og matsikkerhet. Da må norsk matproduksjon skje med grunnlag i norske ressurser.

I 2018 var Rødt de første til å fremme forslag om at det skal være et mål at sjølforsyningsgraden økes til 50 prosent, korrigert for importert kraftfôr. Men det er ikke nok å ha et mål. Det må tas grep for å nå det målet. De grepene tar Rødt. I år ville vi øke ramma på jordbruksoppgjøret med en milliard. Lønna må opp på nivå med andre grupper i samfunnet. Vi har foreslått en tiltakspakke for jordbruket i revidert nasjonalbudsjett. Det må penger til for å gjøre jord drivbar, sette i stand setre, grøfte og få flere dyr ut på beite.

Rødt er tydelig på hvor stor grad av sjølforsyning vi skal ha: Et mål om 50 prosent sjølforsyning innen 2025, og 60 prosent innen 2030. Å ta i bruk mer jord i Norge, vil innebære en ny giv for mange nedlagte jordbruksområder, særlig på Vestlandet og Nord-Norge, og for alle de små og mellomstore bruka som utnytter de små teigene i li og fjell.

Her om dagen gliste Rema-Reitan over hele forsida til Finansavisa. Det var fordi dagligvarebaronene har blitt hele 62 milliarder rikere under koronapandemien. Det er helt uholdbart at Reitan sitter på toppen og håver inn penger basert på bøndenes og de butikkansattes arbeid. Den enorme summen dagligvarebaronene sitter igjen med, gjør bøndenes krav til småpenger i sammenligning.

Hadde bøndene sittet igjen med mer av overskuddet fra dagligvarekjedene, hadde vi hatt et rikt og variert jordbruk her i landet, og færre konflikter rundt oppgjøret. For oss er det et enkelt regnestykke: Vi tar litt fra toppen, for å sikre at de som gjør den faktiske verdiskapinga får betalt for jobben de gjør. Derfor vil vi utrede hvordan man kan flytte makt, overskudd og verdier fra de store dagligvarekonsernene til de ansatte og produsentene.

Alt for lenge har andre skummet fløten av bøndenes arbeid. Og skiftende regjeringer har snakka om hvor komplisert jordbrukspolitikken er. Men det er ikke så vanskelig: vi skal produsere norsk mat på norske naturressurser. Og sørge for at de som produserer maten, har ei lønn å leve av. Det går Rødt til valg på.

Kommentarer til denne saken