Høyre har stått for den sterkeste sentraliseringen av politiet i nyere tid og verre kan det bli, skriver Marit Arnstad (Sp). Foto: Ørn E. Borgen / NTB
«
Bli med i debatten i Trøndelag!
Høyre har stått for den sterkeste sentraliseringen av politiet i nyere tid og verre kan det bli, skriver Marit Arnstad (Sp). Foto: Ørn E. Borgen / NTB
Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / Privat
AUF skal ikke stå alene i kampen mot høyreekstreme konspirasjonsteorier, skriver Ingvild Kjerkol og Eva Kristin Hansen (Ap). Foto: Arbeiderpartiet
Vi vil ha en solidarisk by og land som har rom for alle. Da må vi stille opp og jobbe for det. Det fortjener Håkon, Gizem. Snorre, Rolf Christopher, Emil, Sondre, Aleksander og Lene Maria, og det fortjener de som utsettes for hat og trakassering i dag, sa ordfører Rita Ottervik (Ap) i sin tale på tiårsmarkeringen for 22. juli i Trondheim. Foto: Skjermbilde fra Trondheim kommunes sending
Det ekstreme bekjempes ikke med likegyldighet. Det bekjempes med stemmer som heves og taler imot. Det er på tide at vi gjør det, skriver Ada Johanna Arnstad (Sp). Foto: Senterpartiet
I dag tenker jeg over hvor de ville ha vært, de 77 lysene som sluknet for ti år siden, et overveldende flertall av dem ungdommer. Hvor alle disse livsløpene som så raskt og sørgelig ble revet vekk hadde vært, og hva de hadde bidratt til i sine omgivelser, i familier, samfunnet, og i verden, skriver Islands statsminister Katrín Jakobsdóttir. Foto: Bragi Þór Jósefsson
Volden fjernes fra den politiske sfæren og puttes i den geologiske eller meteorologiske. Også folkemord beskrives ofte med ord vi vanligvis bruker om naturkatastrofer: volden «bryter ut», «raser ukontrollert», og så videre. Volden bare skjer, det er ingen som gjør, ingen som vil, skriver Ingjerd Veiden Brakstad. Foto: Geir Mogen
Jeg har skjemtes over at jeg ikke klarte å snakke ordentlig med ham om 22. juli, skriver Erik Fløan om en gutt som overlevde Utøya og som senere ble aktiv i Unge Høyre. Foto: Marius Rua
Konspirasjonsteoriene som inspirerte terroristen er fortsatt med oss, skriver John Færseth. Foto: Emilie Hesselberg
De største traumene i vår samtid har kommet som følge av totalitære konspirasjonsteorier og påfølgende vold utført av sinte, høyreekstreme menn, skriver Madeleine Schultz. Foto: Anna-Julia Granberg
Trusselen i dag er om mulig like stor eller større enn den var i 2011. Det er blitt sagt at den som ikke lærer av historien har dømt seg selv til å gjenoppleve den. Vi sa «aldri mer» og jeg håper at viljen til å følge opp dette nå vil bli vekket til live, skriver Eivind Rindal, aktivist, student og overlevende etter terroren 22. juli 2011. Foto: Apayauq Reitan
Nå ønsker vi at også flere andre lover å aldri tie på samme måte som vi lovte å aldri glemme, skriver Astrid Willa Eide Hoem, leder i AUF og Gaute Børstad Skjervø, nestleder i AUF. Foto: AUF
Det som er aller viktigst å aldri glemme, er også det som er vondest å huske. Som samfunn svikter vi de etterlatte og de overlevende om vi ikke bærer den smerten sammen med dem. Men svikter også kampen mot ekstremismen, og løftet om «aldri mer 22. juli», skriver Hanne Moe Bjørnbet, leder i Trondheim Arbeiderparti. Foto: Oskar Sandø
Mange mistet livet sitt 22. juli fordi de brukte stemmen sin. Vi skylder dem å bruke vår. For Sondre , for Emil, for Snorre, for Alexander, for Håkon, for Lene Maria, for Gizem, og for Rolf Christopher. Ikke et minutts stillhet, men et liv i kamp, skriver Emilie Græsli, leder i AUF i Trøndelag. Foto: Titt Melhus / /Advokatkontoret Wiig & Co
Frivilligheten og drivkraften som ligger i å gjøre noe for andre, er noe av det viktigste vi har i arbeidet for et trygt samfunn, og også i kampen mot radikalisering. Handlinger som 22. juli er terroristens ansvar alene, men jobben for å forhindre at det skjer igjen er en felles bør, skriver generalsekretær i Norsk Folkehjelp Henriette Westhrin. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Fra venstre: Mona Abdinur på teltplassen, og Amal Abdinur på kaia på vei over til Utøya. Mona Abdinur ble drept i terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Foto: Tore Sinding Bekkedal
Det er alles ansvar å sikre at generasjonene som kommer etter oss fortsetter å ha et forhold til denne dagen, skriver Nils Forren, politisk nestleder i Trøndelag Senterungdom. Foto: Privat
Foto: ELEVORGNT
For meg var det viktig å prøve å komme i gang med livet mitt. Det gjorde jeg, men ikke alene, skriver Utøya-overlevende Lars Grønnestad. Foto: Ane Vorhaug
Det var innimellom stor forskjell på hva vi fikk vite av politiet og hva som kom frem i media. Vi begynte tidlig på kvelden å forstå det grufulle omfanget av katastrofen på Utøya, skriver Helge Garåsen, som var kommunaldirektør i Trondheim kommune da terroren rammet i 2011. Foto: Ole Martin Wold / NTB
Hvor kommer dette hatet fra? Hva betyr det for klimaet i samfunnet og hvem som tør å ytre seg, hvem som tør å stå frem som den man er? Og hvordan kan vi, som enkeltmennesker og samfunn, bekjempe hatet, spør Tine Komissar, direktør ved Jødisk museum Trondheim. Foto: Lykt as
Det er vanskelig å finne de rette ordene når man snakker om 22. juli, noe som fører til at mange lar være å snakke om det, skriver Mikael Orre Rye, fylkesleder i Trøndelag KrFU.
I dag går våre tanker til alle de som ble revet fra oss på Utøya og i regjeringskvartalet, skriver Viole Stene Grøtte, fylkesformann i Trøndelag FpU.
Et innlegg i avisen er sjeldent nok. Men det kan være en god start. For skal vi bekjempe hat og konspirasjonsteorier, må hver enkelt av oss legge ned en innsats. En innsats vi er stolt av som gamle, skriver Knut Jørgen Kirkeberg, leder Trøndelag Unge Høyre. Foto: Unge Høyres Landsforbund
No veks det opp ein generasjon som ikkje var født 22. juli, og utelukkande skal lære om det på skulen. Då må vi tørre å fortelje vidare, skriv Marit Voldsund Fjeldvær, leiar i Trøndelag Sosialistisk Ungdom. Foto: Norsk målungdom
For oss yngre generasjoner som kom inn i politikken etter 22. juli, føles det samtidig veldig fjernt og uvirkelig at det kan skje. At ungdommer kan bli angrepet, skutt og drept på grunn av sine politiske standpunkt, skriver Norunn Krokeide, leder for Grønn Ungdom Trøndelag. Foto: Privat
Debatten i sosiale medier er til tider så harde at flere ikke ønsker å ta del i ordskiftet fordi de orker ikke hatet som kommer i etterkant, skriver Bjørn Værnes Fiske fra Trøndelag Unge Venstre.
Om ikke lenge vil det være ungdomspolitikere og -aktivister som ikke husker at angrepet skjedde, men som kun har lært om det på skolen, skriver Markus Amund Sæther fra Rød Ungdom. Foto: Privat
På Utøya mistet vi ungdommer som skulle være med å forme vår felles fremtid, og et slikt tap kan aldri gjøres opp for, skriver Lars Myhr Sandlund, fylkesleder i Trøndelag Senterungdom. Foto: Nordiska Centerungdommens Forbund
Artikkelforfatter Tord Bjorøy. Foto: Sanna Drogset Børstad
Fylkesordfører Tore O. Sandvik holdt åpningstalen på Falstad. Her ved en tidligere anledning. Foto: Ned Alley / NTB scanpix
Ida Stuberg Foto: Stig Leinan
Ungdommene er i dag redde for å fortelle at de har vært på Utøya; både positiv og negativ respons oppleves belastende. Bare når de er sammen med andre som var der, snakker de åpent og fritt, skriver innleggsforfatterne fra RVTS. Foto: Heiko Junge / NTB / RVTS / Privat
Likestilling for funksjonshemmede er ikke bare et politisk anliggende, men et samfunnsproblem og ansvar, skriver Kenth Frelsøy Brelin. Foto: Privat
Bildet av 22. juli er ikke komplett uten de frivillige, og bildet av vårt lille land er ikke komplett uten dem. Frivillige som trer inn uten å ane hva de gir seg i kast med fortjener ikke bare en uforbeholden takk, men også klare planer for debrifing og oppfølging over så lang tid det måtte ta, skriver Tove Gundersen og Cathrine Th. Paulsen fra Rådet for psykisk helse. Foto: Nyebilder
SELVSTENDIG DEBATTAVIS: Snorre Valen (t.h.) blir ansvarlig redaktør for Trønderdebatt, som nå blir selvstendig debattavis. Konsernsjef i TA Media, John Arne Moen til venstre. Foto: Sveinung Ystad
Tidligere måtte man passe seg for å gå barføtt i ei kløvereng, for da kunne man bli stukket av veps eller brent av humle. Nå var det helt stille i enga, skriver Siv Furunes (SV). Foto: SV
I dag ser vi at de ideelle barnehagene skvises ut: En håndfull store aktører får stadig mer kontroll ved at de store aktørene kjøper opp enkeltstående AS-barnehager og ideelle kjeder, skriver Hege Bae Nyholt og Hanne Lise Fahsing fra Rødt. Foto: Ihne Pedersen
En framtidsrettet bredbåndsløsning gir Norge det beste utgangspunktet for vekst, velferd og sysselsetting, og det vil viske ut det uakseptable digitale klasseskillet i samfunnet, skriver de tre ordførerne i NTE-eiernes arbeidsutvalg. Foto: Ida Stuberg
Nei Elin Agdestein, når regjeringa har gjort lite for å bedre forholdene i de siste åtte årene og lover penger nå, kaller vi tilbudet valgflesk, skriver Hans Øines fra Limingen. Foto: Sivert Rossing
Vi kan fortsatt bruke Husbanken men vi må tilpasse verktøyet til den tiden vi lever i og til de utfordringene vi står overfor. Vi ønsker å bygge hele Norge. Vi gleder oss, skriver Steinar Aspli (Sp).
Foto: Inga Frøseth Rossing
Den sist foreslåtte naturødeleggelsen i denne rekken er å rasere et enormt naturområde rundt Vollan gård for å etablere steinbrudd og massedeponi, skriver Per Olav Bjørgum (MDG). Foto: Ole Christian Klamas
De som opplever å ikke passe inn blir alt for ofte uglesett, mobbet og møtt med fordommer og uvitenhet. Har du en funksjonsnedsettelse, og Gud forby, er skeiv i tillegg, er det vanskelig å finne en plass rundt bordet, skriver Mona Breding Lersveen, leder i FFO Trøndelag Foto: Daniel Ochoa de Olza / AP
Verken landbruket eller andre næringer har noen interesse av at Børgin går glipp av muligheten til å bli satt på kartet som et økosystem som er så særegent at det fortjener ekstra beskyttelse. Tvert imot, skriver Harald Ness og Gunnar Gustad fra Naturvernforbundet. Foto: Stig Leinan
Bedring av det psykiske helsetilbudet var et av Høyres tydeligste valgløfter i 2013, 2015, 2017, 2019 og nå i 2021. Høie startet sin tid som helseminister med å be om bedre kvalitet i psykisk helsevern – men det som Riksrevisjonen nå peker på er en varslet krise, skriver Ingvild Kjerkol (Ap), helsepolitisk talsperson og Tellef Inge Mørland (Ap), stortingsrepresentant. Foto: Arbeiderpartiet
En kopp kaffe med en venn, kollega eller nabo er aldri bortkastet. Kanskje kan nettopp den kaffekoppen, spare mye lidelse for både folk og fe. Vi må ta psykisk helse på alvor, også i landbruket, skriver Terje Settenøy (Frp). Foto: Privat
Har man ikke dataene eller oversikten, er det umulig å vite om den maten som bestilles at våre kommuner i Norge er bærekraftig, skriver Eugenie Bakous og Michael Jacobs, rådgivere i Atea Havbruk, Trondheim.
De økonomiske forskjellene blir tydelige allerede helt i starten av et liv, skriver Siv Furunes og Victoria Skjønhaug (SV).
Der det vokser Sitka er skogbunnen som en ørken uten noe biologisk mangfold – blåbær og tyttebær er det litervis. Sitkaen sprer seg også veldig raskt, og er vanskelig å fjerne, skriver innleggsforfatterne fra Rødt. Foto: AAGE HOJEM / NTNU Vitenskapsmuseet (CC BY 2.0)
Gode veiledere og rundskriv har vi hatt før, uten at det har påvirket situasjonen, skriver Snorre Ness, leder i Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) i Trøndelag. Foto: Privat / skjermdump