Høyres Kent Ranum avklarer i sitt svar til meg at han ikke står inne for det alternative budsjettet partiet hans la fram for 2023. Det må være krevende for de som jobba hardt med budsjettforslaget å forholde seg til. Men det var fint å få det avklart. Da regner jeg med at Kent husker dette, når han skal svare for hva han og Høyre skal gjøre annerledes i de kommende årene. For dette gjør at han heller ikke kan pynte seg med de opptrappingene hans parti har foreslått, blant annet i BoA, siden dette skulle finansieres med privatisering som han nå sier nei til. Og det gjør jo valgkampen om mulig enda mer spennende, ingen vet helt hva man får med Kent Ranums parti.

Les også

Høyre går til valg på Høyres program, Mona

For hvis vi tar Kent på ordet og ser på programmet til Høyre, er det en del punkt som vanskelig kan forstås som noe annet enn kommersialisering av velferd.

Her er to ting Høyre vil:

  • At brukerne av velferdstjenester skal ha frihet til å velge hvem som skal yte tjenesten.
  • Styrke valgfriheten og spesialiseringen innen eldreomsorgen ved at private og kommunale sykehjem og hjemmetjenester i større grad får utvikle sitt tilbud.

Les også

Ranums problem

Dette er omskrivinger av «privatisering» – skal da velgerne se bort fra disse? Og hva annet i programmet er det som ikke gjelder? Om ikke Høyre mener valgkampen skal være en gjettelek, bør det tydeliggjøres raskt.

I Ranums innlegg, som for øvrig er spekket med gammeldagse hersketeknikker, kommer han med en påstand som ikke kan stå uimotsagt. Ranum mener vi i SV ikke verdsetter ansatte i private velferdstjenester. Det er jo bare tøys.

SV er tydelige på at vi vil gi ansatte i velferdstjenestene mer tillit. Vi vil at de skal bruke kunnskapen sin på å selv prioritere mellom viktige arbeidsoppgaver, ikke forholde seg til rigide rapporteringskrav som vi i dag har altfor mye av. Dette gjelder både de som jobber i private og offentlige tjenester. Vi heier på de ansatte og vil legge til rette for at de skal kunne gjøre en best mulig jobb.

SVs kamp for styrking av den offentlige velferden, handler imidlertid om kunnskapen vi har om at når private skal tjene penger på velferd, går det ofte ut over arbeidsvilkår, lønn og pensjon for de ansatte. Mange av de ansatte i velferdstjenestene har i utgangspunktet lave lønninger, ugunstige arbeidstider og ikke minst dårlige pensjonsordninger, og samfunnet må sørge for at de verdsettes mer, ikke mindre. Derfor mener SV at det først og fremst er det offentlige, supplert av ideelle krefter, som skal stå for velferden i Norge.

Når det gjelder Ranums råd til meg om å ikke dra opp konflikter som ikke finnes, så er mitt svar: fei for egen dør. Det er ingen som går til valg på skjeggkre i veggene i kommunale botiltak. BoA har blitt styrket og en omfattende omstilling er i gang, dette med SV i førersetet.