«Det ble som det ble» er det noe som heter. Nå har vi fasiten etter kommunevalget, og mange av oss som er litt over gjennomsnittet interessert, gjør oss noen tanker.

Det er bare to år siden Høyre hadde statsministeren, H ble da dømt «nord og ned» og tapte stortingsvalget, og vi fikk ny regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Nå blir Høyre nærmest «geni-forklart». Ting endrer seg jammen fort.

Det har alltid vært slik at lokalvalg påvirkes av «landstrendene» og de er klare og har vært det lenge. Regjeringspartiene gjør det dårlig og H gjør det godt. Men det har vært litt forskjellig hvor sterkt dette har slått inn i de enkelte kommunene.

I Levanger har «landstrendene» også slått inn, men i noe begrenset grad. Sp ender på 20,95 prosent og H på 16,31 prosent. Mange trodde nok på enda større utslag etter diverse meningsmålinger. Likevel er det stort utslag i forhold til valget for fire år siden. Ap går også tilbake over 4 prosent sammenlignet med forrige valg.

I Levanger var det i alt 12 partier som stilte liste. Det er mange (for mange?). Ett parti fikk ingen representant i kommunestyret, 5 partier fikk 1 representant. Hvor stor innflytelse skal de med 1 representant ha i politikken de 4 kommende år? Resultatet blir at det må være mange partier involvert for å skape et flertall, det kan bli en utfordring i vanskelige saker.

Så kan en lure på hvorfor resultatet ble slik? Det har alltid vært de som har sittet med regjeringsansvar som får mest kritikk for ting vi ikke er fornøyd med, likevel har nok hendelsene i regjeringen den siste tiden uten tvil vært en belastning når det gjelder folks tillit til politikerne. Habilitetsproblem og aksjekjøp som får store medieoppslag gjør at folk spør seg: «Hva er det de holder på med».

I tillegg har det vært dårlig timing for eksempel elektrifisering av Melkøya, som kom kort til før valget. Hvor er parti – strategene? H som i hovedsak har vært enige i de kontroversielle vedtakene, og som har vært forsiktig med å kritisere regjeringen, har stor framgang. Noen ganger er det lurt «å sitte stille i båten», det har H skjønt. Kan det også handle om at det er noen personer vi liker / ikke liker, eller er det meningsmålingene som påvirker oss, alle vil gjerne delta på «det vinnende laget»?

Det må også stilles spørsmål om hvordan kommunikasjonen mellom de som bestemmer og de som blir berørt har vært. Det gjelder blant annet den såkalte lakseskatten og Melkøya. Å snakke med folk har aldri vært bortkastet, kanskje også lurt å gjøre det uten at media er til stede hele tida.

Medias rolle i valgkampen er interessant. Små saker får store oppslag, særlig hvis det handler om konflikt. Tabber gjør vi alle, men når sentrale politikere gjør det, blir overskriftene ekstra store. Da hjelper det ikke hvor solide og etterretlige lokal kandidater – som vi skal stemme på – er. Allerede kveden etter valget var Arbeiderpartiet og Senterpartiet kalt inn «på teppet» i NRK-programmet «Debatten» og måtte forklare det dårlige valgresultatet. Media har mye de kan lage underholdning av framover.

Kampen om posisjoner er også i full gang. Mange merkelige konstellasjoner oppstår. Når Ap, H og SV går sammen virker det noe underlig. Selv om personkjemien stemmer, kan det nok komme saker som blir vanskelig å enes om. Er det posisjonene som betyr mer enn politikken? Det blir spennende å se om dette holder i 4 år.

Nå kommer tid for selvransakelse. Så får vi se hva som kommer ut av det. Det er i alle fall mange som har sterke meninger både om sentrale personer og hva som er gjort feil. Så er det bare 2 år til neste runde – Stortingsvalget 2025. Tida går fort.