Jeg jobber daglig med noe som forsterker hjernefunksjoner, reduserer stress, forbedrer finmotoriske ferdigheter, bygger disiplin og utholdenhet, og fostrer kreativitet. Jeg er over middels engasjert i min jobb, og er av den oppfatning av at alle frivillige organisasjoner og aktivitetstilbydere forbedrer folkehelsen, og motarbeider alles store fiende; stillesitting. Av den enkle grunn er for eksempel musisering like viktig som fotballisering i mitt hode.

Jeg er stolt av å jobbe motstrøms de samfunnstrendene som handler om at vi skal ha en umiddelbar tilbakemelding om alt mulig. Umiddelbare tilbakemeldinger som reduserer evnen til å reflektere. Vi blir avhengig av ytre eller visuelle måter for tilbakemelding i stedet for å stole på egen dømmekraft. Vi får et unøyaktig og kanskje ufullstendig bilde av tilbakemeldingen for den tar ikke inn over seg det hele bilde eller prosessen. Det kan også gi en følelse av usikkerhet og dårlig selvtillit særlig om tilbakemeldingene har et snev av negativitet over seg. Umiddelbar tilbakemelding kan også minske muligheten for kreativitet da det vektlegger viktigheten av å møte de standardiserte standarder i stedet for å utforske nye ideer eller innfallsvinkler.

Det er mange positive aspekter ved det yrket jeg har, men i dette innlegget vil jeg fremme praksisen delayed gratification. Jeg har ikke språk nok til å oversette det med et norsk ord, men forsinket tilfredstillelse eller tilfredshet er det nærmeste jeg kommer. Forsinket tilfredstillelse handler om praksisen i å motstå fristelsen om en umiddelbar belønning i målet om å få tak i en mer verdifull belønning i fremtiden. Det kan være vanskelig å gjøre, men jeg føler det kan være svært positivt i dagens samfunn.

Det bygger selvkontroll og disiplin da du må motstå trangen til den umiddelbare tilfredstillelsen og i stedet fokusere på de langsiktige målene. Denne evnen kan bli benyttet i flere aspekter i livet, fra utdanning til karriere til personlige forhold.

Det promoterer til langsiktig tenking. Når du er bevisst på denne forsinkelsen må du planlegge og tenke på fremtiden, noe som oppmuntrer til langsiktige planlegginger og måloppnåelser. Dette kan hjelpe deg i å gjøre bedre beslutninger og forbedre livskvaliteten din.

Det forsterker følelsen av tilfredshet. Når du forsinker tilfredstillelsen og arbeider hardt mot et mål blir tilfredsheten du føler når du når målet bare enda større og bedre. Dette er mye fordi du har lagt ned en innsats og ofret noe for å oppnå målet, og da blir med ett gjennomføringen mye mer meningsfull.

Det reduserer impulsiv oppførsel. Ved å motstå fristelsen, eller snarveier, så kan du utvikle en bedre impulskontroll. Noe som igjen kan føre til mer velloverveiede beslutninger senere i livet.

Hva jobber jeg med? Jeg jobber med denne praksisen i et felles samspill som heter skolekorps og kulturskole. En fritidsaktivitet hvor det ikke er mulig å ta snarveier eller få en følelse av mestring hver eneste øving, og det er heller ikke målet. Et av mine mål som musikkpedagog er å gi opplevelser til barn og unge som gir denne forsinkede mestringsfølelsen. Jeg jobber hver uke med å skape trygge og gode øvelser hvor barn og unge tørr å gjøre feil i jobben mot å få til noe på sikt. Og dette gjør vi helst sammen med andre i ei felles samspillsgruppe; korpset.

Hvorfor skriver jeg det her? Jo, fordi jeg ønsker å takke hver enkelte foresatt som har turt å sendt sine håpefulle til meg for å lære seg å spille musikk. Det er ikke lett å ha en slik aktivitet i dag når både barns og voksnes liv består av umiddelbarhet, effektivitet og et stadig jag om å prestere på topp. Jeg vil berømme hver enkelt kollega som jobber med det samme som meg, men det trengs flere blåsere og dirigenter på Innherred. Og sist men ikke minst er jeg takknemlig for alle de elevene jeg har og har hatt som har vært fortvilt, forvirret og demotivert, men som har samlet seg og fått oppleve gleden i en forsinket tilfredshetsfølelse!

Tusen hjertelig takk, og jeg ønsker alle sammen en god 17. mai!