Gå til sidens hovedinnhold

Tante Siv

Siv er litt som barnehagetanta som lærte oss å gå på do selv – hun sto i mye dritt, men arbeidet hennes ga store resultater.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I en ellers grå og kjedelig hverdag med hjemmekontor, distansering og mangel på sosiale stimuli ble nyheten om Siv Jensens avgang i Fremskrittspartiet virkelig det kjipeste som har skjedd så langt i 2021.

En partileder sitter ikke for evig. Men at nyheten kom så bardust på, var jeg ikke klar for. Siden jeg meldte meg inn i 2009 har Siv vært sjefen. Siv var en av grunnene til at valget falt på Fremskrittspartiet når jeg som rådvill ungdom hjemme på Stjørdal fant interessen for politikk. Det var alltid ei som stakk seg ut i partilederdebattene. Med klar tale og enkle budskap som gikk rett hjem for min del.

Siden har det bare vært sånn. Siv var og ble sjefen. I tykt og tynt sto hun med rak rygg, til og med da hun bokstavelig talt brakk ryggen på fisketur, sto hun med «rak rygg». En leder som alle kunne samles rundt og som viste vei i krigen mot byråkrati, for lavere skatter og mer frihet til enkeltmennesket.

På valgnatten i 2013 var jeg en av de som jublet da Siv sto på scenen og ropte «Morna, Jens». Et kanskje noe smakløst utspill fra hennes side vil noen mene, men som hun selv og flere andre sa i etterkant, det var stort for oss og følelsene tok overhånd. Hun var tross alt den første lederen som tok oss inn i regjering, etter førti år i opposisjonens ørken. Og tiden i regjering var, i mangel av et bedre ord, kul.

Det var kult å få være del av regjeringsparti som tok tak i ting og skulle rydde opp. Nå skulle vi endelig bevise at vi er et reelt styringsparti. Og med syv år i finansminister-stolen mener jeg Siv ble beviset på det. Særdeles gøy var det når det tikket inn snapchatbilder fra gode venner i Unge Høyre som hadde Siv på besøk, hvor underteksten alltid var: Tante Siv. Det oppsummerte på en måte bildet av Siv som person, finansminister og partileder. Tydelig og tøff men samtidig en varm og inkluderende dame som ble et forbilde for mange.

Som mangeårig ungdomspolitiker fikk jeg også gleden av å se Sivs glød for ungdommen i partiet. Selv med travle dager i og utenfor regjering tok hun seg alltid tid til FpU. Her delte hun alt fra personlige erfaringer samt tips og triks for alle de fremadstormende talentene som hadde funnet gleden i politikk- og organisasjonsarbeid. Å høre henne fortelle om sine erfaringer fra sin første tv-debatt sitter fortsatt igjen i meg, og er ofte til hjelp når man kan minne seg selv på at «selv Siv har vært nervøs». Som hun alltid sa: jeg hadde ikke vært der jeg er uten FpU.

Siv har vært en av landets lengstsittende finansministre. Hun har vært tydelig, tøff og et forbilde for meg og mange andre i partiet. Ja, for partiet mener jeg hun har betydd alt. Hun temte oss og gjorde oss stuerene. Siv er litt som barnehagetanta som lærte oss å gå på do selv – hun sto i mye dritt, men arbeidet hennes ga store resultater.

Kommentarer til denne saken