Hele Norge ble nærmest digitalisert over natten under pandemien. Dette vil sykepleierutdanninga ved Nord universitet ta lærdom av. Fra januar bakes kunnskap om innovasjons- og tjenestedesign inn i utdanninga.

Akkurat nå sitter jeg på bussen. Kjøpte billetten på Reis Nordland appen, betalte med vipps og tenkte egentlig ikke så mye over det. Teknologien er her. Vi nyter godt av den (nesten) alle sammen. Og det nærmest uten å vite det. Det kalles innovasjon. Det kalles transformasjon. Menneskene har alltid gjort det. Fordelt oppgavene og utfordringene mellom seg og teknologien.

Hvor ofte hører vi ikke «Ting tar tid», «hadde vi bare hatt ressursene», «ja, MEN», « eller «Jeg har ikke nok timer på arbeidsplanen»? Noe av dette er garantert valide barrierer, men jeg vil også påstå at mye av dette handler om innlærte normer og kultur. Derfor kunne jeg tenke meg å utfordre disse innlærte normene med følgende nye holdninger: «Klart vi kan», «Vi må bruke ressursene vi har smartere» og til et rungende «JA, OG». Pandemien lærte oss at JA, vi kan, når vi måtte. Og hele Norge ble nærmest digitalisert over natten.

Nå må vi utnytte den endringskapasiteten videre, og ikke falle tilbake til gamle mønstre. For å øke innovasjonsfarten må vi bare GJØRE. Derfor lanserer bachelor i sykepleie et nytt emne i januar som lar studentene bryne seg på våre samtidsutfordringer. Men i stedet for å bare gå inn i utfordringsbildet med sykepleierbrillene på, skal de i tillegg ta på seg innovasjons- og tjenestedesign blikket.

Hvordan er det å være ung og skeiv i nord? Hvorfor faller noen barn utenfor tjenestene? Og hvorfor ender noen barn og unge opp på akuttmottaket med overdoser? Har du lurt på om gaming kan være helsefremmende? Og visste du at tilhørighet og det å oppleve seg meningsfull kan være livreddende?

Studentene vil dra på feltbesøk til våre ulike samarbeidsaktører, bli presentert for utfordringsbildet og få muligheten til å bidra med å komme opp med forslag og ideer til mulige løsninger. Er det en svikt et sted? Mangler vi et tilbud eller en tjeneste? Er det behov for innovasjon? Trengs det bedre samhandling? Eller mangler vi innhold eller informasjon som kan endre mulighetene for de berørte?

Nord må pushe innovasjonen fremover

Norge går i likhet med andre land en annerledes fremtid i møte. Akkurat nå er vi alle en del av en digital transformasjon og med det grønne skifte må vi bevege oss bort fra ideen om at oljepengene skal sørge for den velferden og velstanden vi som samfunn har en forventning til. Vi må derfor utnytte de ressursene vi har og bruke dem på en langt smartere måter.

Det er på tide å våkne opp, skru på endringsknappene og våge å ta i bruk den eksisterende teknologien og bygge løsninger på tvers av profesjoner og sammen med våre pasienter, brukere og innbyggerne. En brukerrettet og effektiv offentlig sektor er avgjørende for å opprettholde innbyggernes tillit til offentlig sektor.

Dette ansvaret er ikke de andres sitt. Det er mitt og det er ditt. Det er heller ikke noe vi kan utsette, vi må handle NÅ. Ingen av oss skal leve i virkeligheten fra i går. Fremtiden er der vi skal bo, leve og bli ivaretatt. Utdanningene har et viktig mandat og ansvar i dannelsen av morgendagens forskere, entreprenører og innovatører.

Innovasjon og entreprenørskap er ikke noe som tilhører ingeniørene eller økonomene, det er et felles ansvar. Her må helsefagene komme mye sterkere på banen om vi som samfunn skal klare å fortsette å skape gode helsetjenester og velferd for alle. Vi må kontinuerlig vurdere om vi kan løse oppgavene på nye måter – på tvers av profesjoner, sektorer og forvaltningsnivå.

«It is not the strongest of the species that survives, nor the most intelligent, but the one most responsive to change» – Charles Darwin

Kunnskap er ferskvare. Innovasjon er midlertidig. Tiden er nå.