Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast to, en velsignelse for Brekstad!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Planlegging og utvikling av Brekstad har vært som ville vesten: Cowboyen med flest gullmynter vinner. Og resten av befolkningen, vi har gått i dvale etter utallige medvirkningsprosesser som ikke fører noe sted. Endelig kom det noen å ga en rettmessig dom, eller slakt. Endelig noen som belyser elefanten i byrommet her ute tenkte jeg. Det er jeg takknemlig for, fordi Brekstad fortjener mer omtanke og historie når det utvikles. Skattene skal vi ta vare på, og nye prosjekter må utføres med større ansvarsfølelse og verdighet for stedet.

Les også

Svarer om Ørland: Vi må innrømme at vi ikke helt har fått det til.

«Hvor kommer alle cowboyene i fra?» synger Lillebjørn Nilsen, og jeg kan se for meg Brekstad og Brekstadgata når han synger det. Se for deg en liten landsby… eller «kystby» som noen kreative sjeler fant på i innkjøringsfasen til å få Norges nasjonale militær hovedflyplass. Bare så det er nevnt, jeg er ikke imot kreative sjeler, men jeg synes personlig at landsby høres mer velkomment ut, enn en kystby. En landsby, med ei hovedgate, ikke noe torg, det er helt stille unntatt noen høyballer som ruller nedover gata. Dødt, med unntak av noen barkeepere som prøver å skape noe liv for de reisende og soldater. Og så har vi cowboyene og sheriffen, altså investorer, politikere og byråkrater. De som bestemmer her i landsbyen vår. Jeg kommer tilbake til disse.

Brekstad, landsbyen vår har blitt til under storhetstider hvor det har vært mye jordbruk, og litt fiske, da det lønte seg. Sist men ikke minst skjedde det mye under andre verdenskrig, den var veldig lønnsom for Brekstads utvikling. Aldri har folketallet vært så høyt siden den gang, og det ble bygget bygg anmasse. Jeg lærte nylig at en god del av disse plankboligene på Brekstad ble tatt ned og sendt til Finnmark til gjenreisingen der, noe jeg synes finnmarkingene ærlig fortjente. Men, under mindre gode perioder har forfall av Brekstad sentrum fått herje. Like før bestemmelsen om at vi fikk hovedflyplassen var det, om mulig, enda stillere og tomt i Brekstadgata. Ingen våget å satse, alle bare ventet.

Så skulle den store gjenreisningen skje. Mye ble bestemt, gjort og bygget og revet, for å få flybasen hit. Mye har blitt gjort etterpå også, for å bli et attraktivt sted for befolkningen. Det har sågar vært leid inn konsulenter for millioner. Og utlyst arkitektkonkurranser for å ha en plan for denne nye tiden for Brekstad. Det har vært folkemøter, og jeg har selv vært på de fleste. Det siste nå var bare for noen uker siden. Arbeiderpartiet hadde laget «gjestebud», hvor målet var å få høre hva innbyggerne var fornøyde med, og hva vi eventuelt ønsket oss for fremtiden.

Les også

⚁ «Kystbyen» burde byttet navn til Kjøpesenterveien

Jeg møtte opp til dette møtet, til tross for at jeg begynner å bli lei. Lei av å møte opp og si ifra hva jeg ønsker av de som bestemmer, for bare så og se at ingenting blir gjort. Ingen planer fulgt. Og blir det gjort noe så er det enten rivning av gamle hus, eller det blir bygd noe mindre pent og lite gjennomtenkt, med noen få unntak som Sentrumskontollørene påpeker i sin dom.

Hos «gjestebudet» var vi bare tre stykker som møtte opp. Én av oss tre hadde tilhørighet på Opphaug. Til orientering er det ca 2000-2500 som sogner til Brekstad, så her må jeg si at engasjementet har sviktet. Kanskje er de like lei som meg, kanskje tenker også de som meg og sentrumskontrollørene, at det er cowboyene med gullmynter som bestemmer.

Det er jo ikke til å stikke under en stol at det har vært flere skitne dueller her ute, lokalt og nasjonalt (Forsvarsbygg har også cowboyer). «Bystyret» har sloss og kjempet for og imot, vi snakker «tvangsflyttinger», tvangssammenslåinger, for og imot flyplass, familier og hjem, generasjonsgårder som har blitt, og vil bli meiet ned til grunne, grendeskoler som er blitt lagt ned. Politikere som har vasket «skittentøyet» sitt osv.

Er det så rart at det blir som det blir? Kan man samtidig forvente at en kommune skal ha fokus på det estetiske? Ja, det skulle jo ha vært mulig. Det har vi jo et bevis på, med den nye barneskolen. Den ble fin, riktignok politisk plassert midt i et gammelt villastrøk, hvor også beboere i området fikk enda mer støy. Så nå må vi som bor her kalkulere ut når er det friminutt, og når letter det jagerfly, for å kunne være utendørs i hagene. Ok, det var et lite sidesprang, men det er de samme hagene som sentrumskontrolløren syntes var et pluss med sentrumet.

Barneskole i sentrum var faktisk et forslag i fra en av de dyrt betalte arkitektfirmaene. Så det skal politikerne ha, noe har de brukt av planene som ellers ligger litt pent i skuffen. Barneskolen ble veldig fin utenpå og inni. Men, her igjen var det en av cowboyene som «bare mente» at den millionen som var satt av til innvendig utsmykning, de pengene kunne vel brukes mer fornuftig. For de hadde jo mange gamle malerier liggende. Og det var de andre cowboyene enig i. Dette er et stjerneeksempel på hva disse cowboyene tenker og utfører.

Dere har skjønt tegninga?

Det ser ut som om de kan bruke fagfolk og konsulenter til et visst punkt, men så tar de sjefs avgjørelsen selv, for vi har gullmyntene og trenger ikke å tenke helhet. Og for ikke å snakke om næringslivets mangel på å tenke helhet og estetikk. Velkommen til Brekstadgata (Som egentlig heter Yrjarsgate) med deres «vakre» markedsføringsvimpler av alle firma vi har her ute, som vaier i vår berømte vind i lysstolpene på sommers tid. De har erstattet noen vakre frodige blomsterampler, som hverken næringslivet eller kommunen så seg råd til å beholde. Andre byer har vakre blomsterinstallasjoner og klarer det, hvorfor ikke vi?

Jeg hadde en gang en lærer (-inne) som sjokkerte meg med å si en setning: «Smaken er som baken den er delt» Og med alle de cowboyen som allerede er her eller kommer for å investere i kystbyen Brekstad, så skjønner dere utfallet, det blir mange sprekker for å si det slik.

Jeg hadde også en annen lærer som opplyste meg. Han forklarte meg sammenhengen mellom skyskrapere og investorer. Og ja, vi skal nå straks få oss et 8.etg høybygg nede på hurtigbåtkaia. Læreren min sa «Du vet det Aina, de skyskraperne i de store byene, det er sånne penisforlengere det vet du».

Gode lærere trenger ikke bruke så masse ord.

Jeg må til slutt nevne en av de største og mest omtalte cowboyene her ute, han har forvandlet vår nedslitte husmorskole. Dette stedet ble ikke omtalt av sentrumskontrollørene, nemlig Hovde gård. Det er et prakteksemplar på bevaring, utvikling og til glede for alle. Et eksempel til etterfølgelse.

Én café ekstra er ikke det eneste som trekker ungdommen og andre tilflyttere hit. Jeg tror viktigheten av historie, bevaring av «røtter» og estetikk i et bybilde er undervurdert her ute. Noe som i dag ikke er forankret blant cowboyene og sheriffene. Og dette kan de ikke bare suge i fra eget bryst. Noen ganger må det faktisk komme folk med kompetanse og vidsynhet for å skape det vi alle ønsker her ute.Og så må de bli gjennomført, gjerne bruke lokale krefter til gjennomføringen.

Jeg for min del venter bare på Månestråle og Sølvpilen, de kom alltid ridende inn på oppløpssiden med sine vakre hester, og holdninger, og ryddet opp på sin moralske måte.

Kommentarer til denne saken