Aktivistene som i denne ukenhar preget trafikkbildet hver morgen, virker ikke å ta inn over seg hvilke konsekvenser det de holder på med kan føre til. Etter å ha lest leserinnlegget til en av de, en sykepleier, sitter jeg igjen med en enda vondere følelse om hele opplegget enn jeg i utgangspunktet hadde da jeg så de førte gang. Der skrives det om at man synes det er så «ubehagelig å sitte midt i veibanen».

Sykepleieren selv skriver at de som setter seg midt på Elgeseter bru, eller midt på motorveien, om morgenen har fått god opplæring i hvordan de skal flytte seg unna for kjøretøy i utrykning. Det man derimot glemmer, er at det hjelper lite å flytte seg på Elgeseter bru, når brannbilen kommer ifra sluppen og inn til byen, eller sykebilen kommer ifra Midtbyen og inn mot sykehuset. Det er ikke dere som sitter i veibanen som må flytte unna. Det er all trafikk dere har holdt igjen som må flytte på seg.

Til eksempel skal det godt gjøres å komme seg forbi på selve brua, når begge felt begge veier er sperret. Med forhøyet sykkelvei og fortauskant som strekker seg hele broens lengde, og enda litt til, er det vanskelig for andre bilister, busser og lastebiler å vike godt nok til siden for at kjøretøy i utrykning skal få komme seg forbi. Like vanskelig kan det være for utrykningskjøretøy å komme seg opp på siden for å passere.

Konsekvensene vi nå begynner å lese om, vil ikke bli færre eller mindre alvorlige. I dag kunne vi lese om en familie som har opplevd bortgang, som holdt på å få store vansker med sin begravelse. Dette er en av mange situasjoner som kan oppstå.

Neste gang kan det hende vi leser om en alenemor/far til 3 som mistet jobben for å komme for sent, som nå ikke evner å forsørge sine egne. Det kan hende vi leser om kjæledyret eller familiemedlemmet som brant inne som kunne vært reddet 5 minutter før. Det kan hende vi leser om pasienten med hjerneblødning/slag/hjerteproblemer som kom minuttet for sent til sykehuset. Alt dette, og mye verre, kan det hende vi må lese om, fordi dere har valgt feil arena å føre politikk på.

Dersom dere er villigetil å sette slike konsekvenser i spill, er dere samtidig villige til å ha hvilken som helst konsekvens på deres kappe? Er dere så hjerteløse at dere med viten å vilje risikerer andres liv, fremfor å føre politikk på de arenaer som er ment for det? Dere er kun en telefon eller e-post unna fra å møte med politikere som har handlingskraft, som kan føre slike saker på egnede arenaer.

Gjerne brenn for en sak, men ikke brenn ned ditt eget samfunn i prosessen for å bli hørt. Det virker absolutt mot sin hensikt.