Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Da Kåre Ingebrigtsen kom tilbake til byen og til Ranheim, var det for å nullstille klubben og laget, stikke fingeren i jorda og finne ut hvorfra Ranheim kom og hvem klubben er.
Allerede er det tid for å snakke om hvor klubben skal. Jeg ser ingen grunn til at ikke det er til Eliteserien igjen.
Et fotballbesøk på Ranheim er som en drømmetur med tidsmaskin, tilbake til det fotball-elleville 90-tallet, med fjellstø landing i 2023, i det som av og til omtales som «moderne» fotball.
Det er naturligvis for billig å be Rosenborg se til Ranheim, det er å dra det altfor langt å foreslå et besøk dit for å lære. Jeg for min del vil si til RBK-ledelsen: Look to Ranheim! Kjør dit for å lære hvordan moderne fotball spilles.
Rekdal skal naturligvis ikke sparkes
Den spilles også der omtrent som på 90-tallet, altså som i Bodø, Bergen og Göteborg, for å nevne noen destinasjoner.
Når Ranheim spiller flyter det framover omtrent som i ei elv like etter at flommen har vært på det verste; ingen tvil om retningen, rundt steiner, gjennom og mellom hindringene, kontrollert, men bestemt.
Sidebackene bruker indreløper som allerede har startet, ballen spilles i rom slik at nestemann akkurat når igjen den, og sannelig: Da er vingen allerede i fullt firsprang!
Ranheim-spillerne virker så ballsikre og kontrollerte, og jeg hadde nær sagt: Det er de ikke, men det er feil, for det er nettopp hva de blir på et lag som for lenge siden har bestemt seg for hvordan det skal spille, og som lar de samme øve i de samme rollene hver gang. Det gir trygghet. Spillerne behøver ikke tenke på hva de skal gjøre.
Det ble bestemt på det aller første møtet med treneren.
Storm (19) legger ikke skjul på ambisjonene: – Tror fortsatt jeg kan klare det
På Ranheim er det ingen som i dag er spente på hvordan de skal spille neste gang, for det er likedan som for eksempel i de to forrige bortekampene, som ga bare ett poeng, tross gode prestasjoner.
Ingen grunn til å finne opp verken hjul eller krutt.
På Ranheim er det heller ingen som snakker om at det tar tid, og at en må være tålmodig. Her var det framgang fra første spark på ballen i vinter, og retningen var klar.
I et slikt spill får en også fram det beste i hver enkelt, fordi alle spillerne er satt i de rollene som passer dem best. Ingen på Ranheim er Messi, men alle ser ut som det:
Sivert Solli som for tiden er trøndersk herrefotballs beste ving; fiks, kvikk, løpshurtig, alltid på vei framover.
Ruben Alte, tilsynelatende høyre indreløper, som han også er i forsvarsspillet, og delvis i angrep. Men han er også det som nå for tida omtales som en «10-er», som finner seg rom like foran motstanderens backrekke, hvorfra han er i stand til å dra seg gjennom og skape overtall. Flott spiller!
Har vært i Ranheim i én måned. Nå åpner «Gamsten» (41) for retur til engelsk fotball
Sånn kunne jeg fortsatt, fra mål til ytre venstre (som er Bendik Bye, innoverkant, som for eksempel Totto Dahlum og Harald Brattbakk var), men du kan heller lese lagoppstillinga, og vite at alle er smidd i rollen, som for eksempel høyrebacken Lasse Qvigstad, som alltid tyvstarter framover, i voldsomme klyv.
Da har jeg ikke nevnt midtstopperparet Eggen Rismark og Langås, og det burde jeg gjort.
Kort sagt: Det er liten tvil om hvilket som er trøndersk fotballs beste herrelag.
15-åring beskrives som et av RBKs største talenter – pendler opp mot hundre mil i uka
