Mandag 22. mai skulle de fleste vg3-elever opp i sitt livs første skriftlige eksamen. Jeg kan på vegne av alle si at vi ikke er imponerte over det som møtte oss.

Eksamensdagen startet som planlagt kl. 08:30, med innlogging på Udir sine nettsider. Alt var klargjort, og fingrene klødde etter å sette i gang. Lite visste vi at dette ville gå en helt annen retning enn det vi hadde sett for oss. Da klokken slo 09.00, ble vi møtt med «Error 404».

For noen startet ikke eksamen før etter klokka 10. For andre enda senere. En ting jeg har lært etter eksamen, er hvor utmattende det er å stirre inn i veggen på en idrettshall i over en time. Matpakken ble spist før eksamen i det hele tatt hadde startet. Da vi omsider fikk oppgavene, var hjernen på et helt annet sted enn den burde være.

Besvarelsen som ble levert, kunne på mange måter vært bedre. Hadde det bare ikke vært for Udirs håpløse forsøk på å heldigitalisere absolutt alt.

Men ikke nok med det. Da vi gikk ut av eksamenslokalet og leste at eksamen hadde blitt avlyst for flere tusen elever i Møre og Romsdal, ble frustrasjonen enda større. Vi har full forståelse for at fylket hadde trøbbel med nettet og at dette tiltaket var det eneste mulige alternativet. Men vi sitter nå igjen med spørsmål om konsekvensene dette vil få for resten av landets vg3-elever. Formålet med eksamen, slik vi har skjønt det, er at elever skal få en rettferdig nasjonal vurdering, som også gjør konkurransen om studieplasser mer rettferdig.

Vil ikke poenget med eksamen falle bort når noen sitt snitt går ned på grunn av eksamenskarakteren i norsk, og andre ikke? Hvor er logikken?

Eksamen i sidemål var heller ingen dans på digitale roser. Hjelpemidlene vi hadde krav på, var til alt annet enn hjelp. Sider som Lexin, Ordnett, SNL og NDLA var for mange utenfor rekkevidde. Sidene ville ikke laste. Uten tilgang til noen ordbøker, ble det nynorske skriftspråket så herjet med, at Ivar Aasen selv snudde seg i grava.

Under en sidemålseksamen er ordlistene våre aller mest nødvendige hjelpemidler. Det vil ikke på noen måte være rettferdig å vurdere alle besvarelsene på likt grunnlag, når slike feil oppstår. Hjelpemidlene skal enten være tilgjengelig for alle, eller ingen.

Kort oppsummert ble begge eksamenene i norsk gjennomført under urettferdige forhold. Vi forstår at tekniske problemer kan oppstå, og at det ikke var Udir sine intensjoner å skape trøbbel for oss. Likevel kan ikke konsekvensene bli oversett.

Udir må ta hensyn til usikkerheten som rammet oss, og komme med løsninger som tilfredsstiller så mange som mulig. Enten de annullerer norskeksamen i hele landet, eller gir hver enkelt elev valget om å annullere eller beholde egne karakterer, så bør det være mulig å løse problemet på rettferdig vis.