Dette er muligens så fotballpolitisk ukorrekt som det kan få blitt, men det er like fullt riktig: Rosenborg må tilbake til røttene, hvis den fotballtreneren finnes som kan bringe dem dit?

Noen mener at verden går fremover. De har stort sett rett i det. Men noen ting er også uforanderlig, i billedkunsten, i musikken og i idretten; Det som var vakkert og virkningsfullt før i tida, virker fremdeles. Åge Aleksandersen beviser i disse dager at han ikke har gått ut på dato, og Mozart holder seg godt, som også Nils Arne Eggens ideer gjør.

Veien til ny Europeisk suksess går i Nils Arne Eggens fotspor. Lik det eller ikke, le om du vil, men det er sånn det er, og det er ikke så rart, for banen er like lang og bred, målet er like stort, det er like mange spillere og det er ikke gjort noen vesentlige regelendringer.

Rosenborgs fremtidige suksess må være tuftet på godt strukturert angrepsspill.

Det er et faktum som at jeg anbefaler at de tar innover seg, de som skal lete etter den nye treneren. Det betinger at de selv vet hva de leter etter. Det snevrer inn feltet av rekrutterere. Det er ikke mange i Rosenborgs ledelse av i dag som kan redegjøre forholdsvis detaljert for hva Eggen-suksessen var bygget på. For ikke å fornærme noen, nevner jeg de som kan noe om det: Rune Bratseth og Michael Stilson.

Disse har trolig telefonnummeret til for eksempel Bent Skammelsrud, eller Sverre Brandhaug – som var delaktig i å utvikle Eggen-metoden.

Men de skal uansett få en svært krevende jobb, for det er forbløffende få norske fotball-trenere som har utdannet seg på Eggen-skolen:

Trond Sollied er den overlegent beste, men det spørs om hans tid er ute.

Tom Nordlie kan den ut og inn, men er neppe aktuell lenger.

Dag Eiliv Fagermo er godt skolert i den, sammen med sin assistent Kenneth Dokken, men de er opptatt i Vålerenga.

I Bodø er det mange som kan det; brødrene Berg, Åsmund Bjørkan og Kjetil Knutsen. De har videreutviklet RBK-spillet i fellesskap, og delvis i samarbeid med Nils Arne.

Kanskje Jan Frode Nornes i Odd er verdt å sjekke ut?

Det skulle ikke forbause meg om jeg allerede har nevnt kandidatene, fordi de andre som kunne vært aktuelle allerede er utprøvd og har måttet slutte i RBK.

Åge Hareides avskjed er den mest verdige siden forrige gang han begynte, sommeren og høsten 2002. Han viste senest i går hvilken formidabel fotball-leder og -trener han er. Men han virket også lettere og mer harmonisk enn på lenge. Han vet jo godt at hvis du skal være trener må du være besatt, hver dag, hele uka, hele året. Han har vært det, og kjenner antagelig på det samme som Nils Arne gjorde i 2002: Det gløder ikke like sterkt lenger.

Da er det realt å gi seg. Men han kunne trengs i klubben fortsatt, med sin erfaring, sin klokskap og sin raushet. Han sa noe i går som jeg vet er riktig, og som Nils Arne også har sagt i de aller minste forsamlingene, for han ville aldri innrømme det:

«Når du blir eldre sitter tapene i lenger, og seirene kortere».

Den erkjennelsen gjorde det nok enda litt lettere å gi seg, men det er vemodig at han gjør det, og det er trist fordi han kunne ivaretatt helheten i den Rosenborg-kulturen som ble utviklet fra slutten av 80-tallet.