Gå til sidens hovedinnhold

Tre fastlegers betraktninger

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

SV mener legene tjener nok og vil heller bruke pengene på de som trenger det mest.

Dette handler ikke om inntekt. Det handler om trygghet, forutsigbarhet, kompensasjon for ansvar og en levelig arbeidshverdag. Å subsidiere fastlegeordningen er etter vår mening å bruke penger på de som trenger det mest, nemlig pasientene våre. Alle har rett til en fastlege, en fastlege som er der gjennom motgang og medgang, som er stabil og kjenner pasientens historie, som har kapasitet til å være tilstede for pasienten og som har rom for å ivareta egen helse.

Les også

Legelønningene i Steinkjer

Det er å jevne ut forskjeller. Vi kan ikke vente på et krafttak for å utdanne flere leger - krisen er nå. Stadig færre leger velger fastlegeyrket og stadig flere vurderer å forlate det.

Det er vel ingen som er uenige i at staten må ordne opp. Problemet er at det tar tid, tid vi ikke har. Det foreligger en handlingsplan for allmennlegetjenesten og et revidert nasjonalbudsjett, men det er ikke nok per i dag. Etter Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er det kommunene som har sørge-for-ansvaret for allmennlegetjenesten og derfor må kommunene bidra i påvente av tilstrekkelig statlig ordninger.

Fastlegeordningen har vært en norsk helsesuksess, men har de siste årene skrantet. Én svakhet er manglende rom for oppfølging av brukere med sammensatte og omfattende behov. Fastlegene er pålagt stadig flere arbeidsoppgaver uten at kapasiteten eller bevilgningene har økt. Dagens finansieringsmodell er over 20 år gammel og er ikke tilpasset dagens virksomhet. Normtallet for et årsverk i fastlegeordningen er redusert fra 1500 til 1000 pasienter uten at basistilskuddet er økt tilsvarende. Økt basistilskudd vil gi økonomisk trygghet, rom for reduserte pasientlister og gjøre den enkelte fastlege både villig og i stand til å ivareta den økende mengden arbeidsoppgaver på en god måte.

Forskningen er tydelig på at avbrudd i fastlegens praksis gir økt sannsynlighet for potensielt unødige innleggelser. Sykehusinnleggelser er det som koster mest. Å bevare fastlegeordningen er god samfunnsøkonomi og slår sterkest ut hos eldre og kronisk syke.

Det er ingen tvil om at fastlegeordningen er i krise. Rekrutteringen må styrkes og legenes arbeidsbelastning må lettes. Det er bred enighet om at økt basistilskudd hos både nye og etablerte fastleger vil styrke rekrutteringen og lette legenes arbeidsbelastning gjennom mulighet for reduserte pasientlister. Så kan vi igjen framsnakke faget og skape en attraktiv og robust fastlegeordning.

Kommentarer til denne saken