Gå til sidens hovedinnhold

Tre kulturløfter

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har tidligere sagt at kunsten er kanskje ikke lovpålagt, men den er livsnødvendig. Etter over halvannet år med pandemi, restriksjoner og liten forutsigbarhet, er det livsnødvendige fortsatt ikke helt på plass. Både kunstneren og kunsten trenger et publikum, og vi bør sikre gode rom for å sikre slike møter. Det er ikke realiteten over hele landet i dag, vi trenger en satsing på rekruttering og kulturbygg som kommer hele landet til gode. Når vi i tillegg øker bevilgningen til kulturen generelt så vil kulturen få gode levevilkår når vi kommer ut av pandemien.

At vi bør gjennomgå alle finansielle ordninger for kunst er vi i Senterpartiet enige i, men vi kan ikke verken endre ordningen nå eller avslutte koronastøtten før pandemien er over og har lettet restriksjonene. Gjeldende restriksjoner legger sterke begrensninger på kunst og kultur, ved å kutte støtten nå tar vi vekk livsgrunnlaget for mange. Kanskje noen vil si at det holdes kunstig i live, men da har man en annen tolkning av kunstens verdi enn meg.

Kunstens rolle i å utfordre og tolke samfunnet skal ikke undervurderes, og vi som politikere bør være interessert i at den rolle er både tilstede, sterk og vital også under en pandemi eller en annen krisesituasjon. Og vi må, når vi kan, sikre at kunsten har gode levevilkår gjennom en krise, spesielt når det er vi politikere som legger begrensninger på utøvelsen. Det har vært brukt mer midler enn normalt over statsbudsjettet under pandemien, men det har også vært brukt mye mer på andre områder. Senterpartiet har som mål å komme opp til at 1 prosent av nasjonalbudsjettet skal gå til kulturformål, før pandemien lå denne på 0,85 prosent. Å nå målsettingen om 1 prosent vil bedre forhold for å utøve kunst og kultur, sikre rekruttering og gi flere mulighet til å leve av kunsten sin.

For å kunne få noen topper, så trenger vi en bredde. Det gjelder i idretten som i kunsten. Dette arbeidet krever ekstra innsats og gjelder alle områder, og for mange områder trenger vi en større mengde topper. Å både kunne styrke midlene til kunst og kultur, men også å styrke kulturskolen er viktig for å nå disse målene. Det samme er å satse på de praktisk estetiske fagene i skolen, og å gi elevene nok tid og mulighet til å fordype seg i disse fagene. For å nå målene må kommunens økonomi styrkes, og siden det er vanskelig å forutsi hvor det neste talentet bor så må alle kommunen ha lik mulighet til å fostre frem dette talentet.

Kunst og kultur trenger også gode rom for utøvelse og visning, både for profesjonelle og amatører. Og selv om det nasjonalt har vært brukt mye midler på kulturbygg de siste årene, så har ikke midlene kommet alle tilgode. Personlig gleder jeg meg til å besøke både nytt Munch-museum og Nasjonalgalleriet, men midlene til bygg er svært skjevt fordelt. I Trondheim har vi et museum av nasjonal interesse og med nasjonale oppgaver som nå er stengt. Det er en tragedie at vi har latt det skje, og skyldfordelingen er fordelt mellom oss alle, stat, fylke, kommune og museum. Her har vi alle forsømt oss, og sammen må vi rydde opp. Og uavhengig av hvor og hvordan museet skal være i fremtiden må vi klare å få nasjonale midler til et nytt museum i Trondheim, og det skal Senterpartiet arbeide for å få til.

For det er Trondheim sin tur.

Kommentarer til denne saken