1.

Mange sliter med å forstå hvordan strømmarkedet fungerer, og verken partiene eller kraftbransjen er gode, eller i stand til å forklare dette.

2.

Mange av forslaga og krava til strømstøtte og organisering av kraftbransjen er helt urealistiske og rene luftslott.

3.

Det er neppe verken ønskelig eller realistisk mulig å gå tilbake til tida før Energiloven av 1990, men det kan gjøres store innstramminger og reguleringer. Ingen partier foreslår noe konkret her.

Makspris og politisk bestemte priser kan bety at staten må kompensere strømselskapenes tap, eller ekspropriere selskapene og gjøre dem til statlige selskaper, for staten kan ikke pålegge AS å selge med tap. Det er konfiskasjon. Ingen partier som krever makspris, har noen plan for hvordan dette skal gjennomføres.

4.

Strøm har vært billig i Norge, så billig at det ikke inviterer til sparing. I motsetning til resten av Europa hvor man slår av lys i alle rom man ikke oppholder seg i, lar vi lys stå på mange steder det er unødvendig. Noen steder står utelys og gatelys på døgnet rundt. Folk med god råd, trenger ikke å tenke på forbruket i det hele tatt. Her bør jeg likevel legge til at lys utgjør om lag 5 til 10 prosent av husholdningenes strømforbruk, varmtvann 20 prosent, oppvarming 50–60 prosent, og elektriske apparater, ovner, oppvaskmaskin og så videre 15 prosent.

Skal det være noen mening i å få ned CO₂-utslipp og hindre overforbruk av strøm, må vi i Norge også ta vår del av jobben. At Norge er lite, og at vårt bidrag ikke betyr noe, er feil, og en dårlig unnskyldning for aldri å gjøre noe.

5.

Sparing vil ikke senke strømprisen, da prisen ikke er avhengig av forbruket i Norge, men av tilbud og etterspørsel i det store europeiske markedet, som vi er en del av.

6.

Vi kan derfor ikke produsere oss ut av strømproblemene, fordi all ny kraft, vann, gass eller vind, vil gå inn i det store markedet. Mye vindkraft både i Norge og i Europa kan gi kortvarige lave priser når forbruket er lavest, da denne strømmen ikke kan lagres.

7.

Det eksporteres ikke store mengder kraft fra Sør-Norge, slik mange er blitt overbevist om. Netto eksport er 1,9 TWh første halvår i 22, mens det fra Nord-Norge er eksportert 6,1 TWh. Strømmen fra nord eksporteres til Sverige som selger den tilbake til Norge i sør, til god fortjeneste.

Alt godt til svenskene, men det er dårlig nasjonal politikk. I tillegg renner vann ubrukt i havet. Vi må absolutt sikre bedre overføring mellom sør og nord i Norge.

8.

Norges rolle i det europeiske strømmarkedet, er ikke å levere store mengder strøm, slik mange tror, men å levere riktig mengde strøm til rett tid, når det er toppforbruk i Europa. Det kan vi gjøre fordi vi har magasiner / batteri. 1,9 TWh i 2022, er et musepiss i havet når det gjelder mengde, men et viktig bidrag til å holde produksjonen nede i Europa, slik at man slipper å ’’fyre for kråka’’, og kan spare gass mm.

9.

Eksporten har bare betydning for forsyningssikkerheten dersom fyllingsgraden i vannmagasinene blir kritisk lav, ikke for prisene, som blir mest påvirka av koblinga til det store europeiske markedet.

Det kan settes stramme krav til fyllingsgrad, men det vil på kort sikt drive prisene opp, all den tid man da i større grad må importere dyr strøm fra kontinentet framfor å tappe magasinene.

Prisene avspeiler forventningene til markedet og værforholdene. I 2020 og 2021 ble det netto eksportert mellom 15 og 20 TWh hvert år. Det har tappa magasinene, men strategien har vært at dette ikke ville bli noe problem, da man kunne kjøpe mer fra utlandet.

10.

Gassen er viktig i Europa, og høye gasspriser setter prisnivået på strøm. I Norge er det nedbøren som er viktig. Både elvevann og vann i magasinene. Mye vind i høst og vinter vil hjelpe, men i Norge står vi foran vinteren hvor nedbøren utover i oktober vil komme som snø, og ikke bli tilgjengelig før langt ut på våren.

11.

Putin alene er ikke skyld i de høye prisene. Den må deles med europeiske politikere og andre beslutningstakere. Allerede i fjor høst var det mangel på gass, og rett før jul, to måneder før krigen, føk strømprisen opp. Mange mener Putin bidro til kasskrisen allerede høsten 2021 ved å holde igjen. Krigen, vestlig boikott, og Putins mottrekk, har skjerpa problemene.

Noen benytter nå anledningen til å rakke ned på Tyskland, og et forfeila grønt skifte (die Energiewende), men det er misvisende. Det er Frankrike som har problemer med nedslitte atomkraftverk. Tyskland eksporterer derfor til Frankrike.

12.

Kraftbransjen er mye større, viktigere og mer kompleks enn mange forestiller seg. Vi snakker om et hundretalls kraftselskaper (150), hvor de 5 største har 2/3 av markedet.

Det er 1893 ulike kraftverk i Norge,

det er 800 vannmagasiner,

den gjennomsnittlige årlige produksjonen er 140 terawattimer TWH (milliarder kWh),

én terawatt = tusen GW (gigawatt),

én gigawatt GW = tusen MW (megawatt),

én megawatt = tusen KW (kilowatt),

én kilowatt tilsvarer en middels eller liten varmeovn.

Med en strømpris på på én krone per kWh, produseres det årlig strøm for ca. 140 mrd. kroner. Dette er en evighetsmaskin. Hvilken annen så stor og viktig ressurs ville man gitt bort gratis, eller unnlatt å utnytte?

13.

Kraftverkseierne, som stort sett er stat, fylker og kommuner tjener store penger (mer enn 200 milliarder kroner ved en pris på 2 kr/kWh). Disse pengene må distribueres tilbake til strømkundene på en slik måte at normalforbruket sikres til en rimelig pris, mens sløseri og storforbruk må betales med markedspris. Her er flere modeller mulig.