I år er det valg. Trønderdebatt har bedt statsministerkandidatene om en nyttårskronikk der de deler sine tanker om Trøndelag og tida framover. I dag: Partileder i Arbeiderpartiet Jonas Gahr Støre og stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol:

Vi står i starten av et nytt tiår – og et spennende valgår. Tiden som ligger foran oss, er full av muligheter, men også utfordringer. Siden mars har Trøndelag, som resten av verden, vært preget av koronapandemien. Den har rammet enkeltmennesker og fellesskap hardt. Mange har gått gjennom jula med dårlig råd og frykt for at de vil gå uten jobb lenge. Andre har vært isolerte og ensomme. Og alle har kjent på usikkerhet for hva det neste året vil bringe – etter et år som har lært oss mer om permitteringsregler, hjemmeskole og karanteneforskrifter enn vi kunne ane da det begynte.

Selv om mange av utfordringene vi møter som samfunn, er satt på spissen under koronakrisen, er de ikke nye. Det handler om arbeidsledighet, pressede kommuner, økende ulikhet, klimaendringer og ressursknapphet i helse og omsorg. Ved inngangen til 2021 er behovet for en ny politisk kurs som tar disse utfordringene på alvor, større enn på lenge.

Arbeiderpartiets utgangspunkt er enkelt: Nå må det bli vanlige folks tur. Vi må styrke fellesskapet og la politikken handle om at folk skal ha en jobb å gå til med skikkelige forhold og en lønn å leve av. Ikke prioritere milliardærene og krympe velferdsstaten, med legge til rette for at vi skal kunne leve meningsfulle og trygge liv i hele landet, med visshet om at en sterk velferdsstat er der når vi trenger den.

Arbeid til alle er helt sentralt, og Trøndelag har et godt utgangspunkt, som et Norge i miniatyr: Her finnes fisk, skog, hav, ren energi, og ikke minst: verdens beste arbeidere. I samarbeid med partene i arbeidslivet, næringslivet og kunnskapsmiljøene kan vi skape nye arbeidsplasser innen havbruk, landbruk, skogbruk, mineralnæringen og teknologibedriftene.

Da må bedriftene igjen møte en aktiv stat som bidrar mer – og som krever mer tilbake. Som da Arbeiderpartiet ledet arbeidet med oljeskattepakken i vår og stilte som klar forventning at utsatt skatt for oljeselskapene måtte føre til arbeidsplasser i Norge. Under et døgn senere var det gitt grønt lys for HOD-prosjektet og verftsarbeiderne på Kværner Verdal var sikret jobb videre.

Staten må i langt større grad benytte seg av mulighetene som ligger i et tett samarbeid mellom stat, fagbevegelse og næringsliv. Trå til med kapital, støtte ny teknologi og bruke eierskap og offentlige innkjøp til å nå viktige samfunnsmål. Som at klimautslippene skal ned, eller at mer av naturressursene våre skal bearbeides og gi arbeidsplasser her hjemme.

La oss ta et eksempel. Av Trøndelags skogareal drives det skogsdrift på under en tredel. Potensialet for økt næring, økt fangst av CO2 og økt lagring av karbon er stort. I samarbeid med fylkeskommune og kommuner vil vi sette i gang et storstilt skogsdrifts- og skogplantingsprogram. Med støtteordninger for bedrifter som vil satse, og med krav, for eksempel om økt bruk av tre i offentlige bygg. Satser vi mer på skogbruk, vil det skape arbeidsplasser og verdier og i tillegg være et viktig tiltak for å nå våre klimamål, inkludert Trøndelags eget mål om å bli klimanøytralt innen 2030.

For å lykkes må trepartssamarbeidet styrkes, ikke svekkes, slik vi har sett under høyreregjeringen. Sammen med en sterk fagbevegelse vil vi bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, begrense innleie, sørge for at flere kan jobbe på heltid, og satse på livslang læring og kompetanse. Vi vil innføre «Norgesmodellen» etter modell avkommunene som bruker sin bestillermakt til å kreve faste og hele stillinger, bruk av lærlinger, høy andel ansatte med fagbrev og begrensning av antall ledd i entreprenørkjedene.

I offentlig sektor skal vi gjennomføre en tillitsreform, som gjør at lærere, sykepleiere og andre fagfolk får det bedre på jobb. Det kan handle om å ansette folk som kan ta oppgavene man ikke trenger en spesifikk utdannelse for å løse – slik Trondheim har gjort med serviceverter på sykehjemmene, som følger til tannlegeavtaler, pynter til jul og bestiller utstyr, slik at sykepleierne får mer tid til pasientbehandling. Det kan også handle om å gå systematisk gjennom skjemaene mange offentlig ansatte opplever at de drukner i, og kutte ut alt som ikke er strengt nødvendig. Poenget er: Fagfolk må få tid og tillit til å bruke sin erfaring og kunnskap i møte med innbyggerne. Det vil gi dem en bedre jobbhverdag, og ikke minst: Innbyggerne vil få et bedre tilbud.

For livet handler om mer enn jobb. Det handler å være trygg på at barna trives på skolen. At bestemor har trygge og meningsfulle dager. At ambulansen kommer når det haster, og at de som strever med livet, blir fanget opp av fellesskapet. Derfor lover vi i vårt partiprogram å gjøre vår felles velferdsstat sterkere. Den skal omfatte alle, uavhengig av hvem vi er, og hvor vi bor.

Også her må vi i en annen retning enn den høyreregjeringen har tatt oss i de siste årene. Vi må stoppe privatiseringen av helsetjenesten vår, sulteforingen av kommunene og sentraliseringen av tilbud mange er avhengige av. Det er de ressurssterke som kommer godt ut av at de beste legene forsvinner til private klinikker, mens de med kroniske sykdommer eller dårlig økonomi må ta til takke med det offentlige tilbudet.

Det er de ressurssterke som kommer godt ut av regjeringens karakterbaserte skoleopptak, mens elever med dårlige karakterer vil måtte flytte hjemmefra, med økt risiko for frafall. Det er de ressurssterke som kommer godt ut av lavere formuesskatt, mens de som er avhengige av at kommunen stiller opp med ekstrapedagog, dagtilbud for eldre eller gratis SFO, betaler prisen for kuttene som følger av en dårlig kommuneøkonomi. Derfor skal Arbeiderpartiet heller styrke våre felles sykehus, fellesskolen og kommuneøkonomien.

Trøndelag har alle forutsetninger for å være et godt sted å bo også i tiåret som kommer – med rike naturressurser, verdensledende kunnskapsmiljøer og en befolkning som vil stå på for hjemplassen sin. Med Arbeiderpartiet i regjering skal trønderne merke at de har staten og det store fellesskapet i ryggen.