Trønder-Avisa mener: Fotballen har et alvorlig homoproblem

Av

Så lenge ingen på toppen tør stå fram, hever det også terskelen lenger ned i divisjonene og helt ned i bredde- og barneidretten

DEL

LederTidligere i sommer ble det kjent at en homofil fotballspiller, som er tilhørende i Premier League, har skrevet et anonymt brev hvor han forteller om komplikasjonene han opplever ved å være homofil i verdens mest populære idrett – i verdens mest populære liga. Brevet ble sendt til en stiftelse, som ble opprettet av et familiemedlem av Justin Fashanu – den første tidligere toppspilleren i England som har stått åpent fram som homofil. Fortsatt er det ingen aktive toppspillere i den øverste, engelske ligaen som har stått fram som homofil. Høy terskel for å stå fram er ikke bare et engelsk fenomen, dette ser vi igjen i alle ligaer. Heller ikke i den norske eliteserien er det noen som åpent tør å stå fram med sin homofile legning. Det skyldes neppe at det ikke finnes noen.

Mens kvinneidretten er langt mer åpen og inkluderende, virker det å være langt mer krevende å oppnå den samme åpenheten blant herrene. Og særlig i fotball, som har så enormt mange aktive spillere på toppnivå, burde terskelen for å være seg selv, være langt lavere. Premier League-spilleren som skrev brevet, hevder han ikke tør stå fram. Bare en liten vennekrets og nær familie er klar over spillerens seksualitet. «Det er vanskelig. Jeg deler mesteparten av livet mitt med disse gutta, og når vi går på banen er vi et lag. Men likevel er det noe inni meg som gjør det umulig å være åpen med dem om hvordan jeg føler det. Jeg håper sterkt at jeg en dag snart kan klare det», går det fram av brevet, som er gjengitt av NTB.

Den høye terskelen for å leve som åpent homofil i herreidretten generelt, og fotballen spesielt, vitner om et alvorlig strukturelt problem. Så lenge ingen på toppen tør stå fram, hever det også terskelen lenger ned i divisjonene og helt ned i bredde- og barneidretten. Kulturene som etableres i klubbene, på treningene, i garderoben og blant supporterne, og som gjerne tar ord av seg for å være både tolerant og inkluderende, har i praksis vist seg å være fri for utøvere som ønsker å være åpne om homofili. Det er ikke holdbart. Et liv på flukt fra seg selv er lite helsebringende. «Det kan være et absolutt mareritt i hverdagen. Og det påvirker min mentale helse mer og mer», innrømmer Premier League-spilleren.

Hvis fotballen skal lykkes med å være åpen og ufarlig, må spillerne oppleve det som trygt å stå fram som homofil. Så lenge det ikke skjer, har fotballen et uløst problem.

Artikkeltags