Gå til sidens hovedinnhold

Trønder-Avisa mener: Heldigvis har vi politikere

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Denne uken kom Jernbanedirektoratet med en ny kalddusj til trøndere som ønsker seg et togtilbud tilpasset dette årtusenet. Markedsgrunnlaget er for lite til at to tog i timen er samfunnsøkonomisk lønnssom, har byråkratene regnet seg fram til.

Etter at de først har avlyst elektrifiseringen av jernbanen fra Stjørdal og nordover, skal frekvensøkningen man har snakket om i tre tiår nå avblåses. Argumentet, som alltid, er at kostnadene er for høye. I tillegg har man kommet opp med det smått absurde poenget at koronaen har gjort at trønderne jobber på hjemmekontor. Dessuten er det flere elbiler på veiene. Slik forsøker de å presentere at trønderne har et redusert behov for godt togtilbud.

Det skulle tatt seg ut om Jernbanedirektoratet dro rundt på det indre Østlandet og påsto at Intercity-utbyggingen ikke lenger var nødvendig fordi så mange har kjøpt seg Tesla. At direktoratet velger bortforklaringer de neppe tror på selv, er ikke hovedpoenget her. Det viktige er at man igjen trekker det evige trumfkortet: Utbyggingen er ikke samfunnsøkonomisk lønnssom. Problemet er bare at den samfunnsmessige analysen de bruker, på ingen måte analyserer samfunnet som helhet.

Modellene som brukes er i hovedsak økonomiske utregninger. Det tas hensyn til såkalt «ikke-prissatte» virkninger. Hva som regnes inn i disse, er det vanskelig å bli klok på. Men de spiller neppe noen avgjørende rolle. For å sitere Jernbanedirektoratets egen veileder: «Enkelte virkning egner seg ikke for verdsetting i kroner. Dette kan for eksempel gjelde naturinngrep og virkningene for lokal og regional utvikling.» Hva er det egentlig man verdsetter, hvis det ikke er togets mulighet til å skape bo- og arbeidsregioner som teller?

En stor svakhet ved modellene, er at de alltid vurderer hvert enkelt prosjekt for seg. Over tid blir denne svakheten tydelig. De siste tre tiårene har nemlig staten alltid kommet til samme konklusjon: Det er ikke lønnssomt å investere i bedre jernbane gjennom Innherred. Kan det virkelig stemme at det mest lønnssomme for samfunnet er å ikke investere en krone i bedre togtilbud fra Stjørdal til Steinkjer i løpet av 30 år?

Svaret er nei. Nordlige Trøndelag må få sin andel av investeringspengene i jernbane, og overskridelser på Østlandet er ikke noe argument for kutt i vår region.

Problemene er dessuten selvforsterkende. For hver gang direktoratet kommer til den samme konklusjonen, svekker det muligheten til å skape arbeidsmarkedene som faktisk trenger et godt togtilbud. Direktoratet presser unge pendlere til et av to valg: Kjøpe bil eller bosette seg et annet sted. Slik fortsetter spiralen.

Heldigvis er det ikke byråkratene som styrer landet. Vi kan selvsagt puste lettet ut - for en regjering bestående av samferdselspartiet Venstre, distriktspartiet KrF og næringspartiet Høyre kan jo ikke ha planer om å overse nordlige Trøndelag nok en gang?

Kommentarer til denne saken