Trønder-Avisa mener: Nå trenger vi en krisepakke for barnevern

LIDER: Sårbare barn lider tungt under koronarestriksjonene, viser tall fra Fylkesmannen i Trøndelag. Illustrasjonsfoto: Marius Langfjord

LIDER: Sårbare barn lider tungt under koronarestriksjonene, viser tall fra Fylkesmannen i Trøndelag. Illustrasjonsfoto: Marius Langfjord Foto:

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Fredag fortalte Trønder-Avisa om en krise i barnevernstjenesten i Trøndelag man knapt har sett maken til.

I flere kommuner og regioner er antall meldinger doblet i september og oktober, sammenlignet med samme måneder i fjor. Det er dessuten ikke bare antallet som bekymrer. Mange av meldingene beskrives som svært alvorlige.

Både velferdsdirektør Erik Stene og barnevernleder Bente Nestvold i Verdal beskriver at mange familier opplever hverdagen som langt tøffere i år enn tidligere. Det skyldes helt åpenbart koronaviruset. Sårbare barn har ikke blitt sett i barnehage eller på skolen, og barnevernet har også lagt om mange av sine rutiner. Dermed forsvinner barna "under radaren".

– Når det først sprekker da, så sprekker det skikkelig. Det er grunn til å tro at det har vært tøffe tider for mange voksne. Vi vet at mange voksne har fått økonomien og livet sitt snudd på hodet, og det er det ikke alle som takler, sier Stene.

Nå kommer det et ras av saker. Da rammes barna på nytt, fordi barnevernet ikke har kapasitet til å ta saken raskt nok. Det er hjerteskjærende å tenke på at barn misbrukes og mishandles, eller forsømmes av foreldre som ikke makter å passe på dem, mens det offentlige hjelpeapparatet må legge saken i en bunke i påvente av kapasitet.

Utfordringene strekker seg også lengre enn i barnevernet. Tilbakemeldingene Fylkesmannen har fått fra de ulike barnevernstjenestene gir et klart bilde av mer alvorlige familiekonflikter i 2020 enn tidligere. Andre offentlige støttetilbud, som Familievernkontor, krisesenter og Nav er også overbelastet, og langt dårligere rustet til å hjelpe familier som sliter.

Det er på tide å stille spørsmål om restriksjonene samfunnet har innført for å stoppe koronaviruset har vært riktige. Slik det framstår, kan prisen vi må betale for en full nedstenging av landets barnehager og skoler i vår, ha vært for høy. Det er også grunn til å diskutere balansen mellom ulike tiltak. Utenlandsk arbeidskraft som knapt har blitt kontrollert på grensen har vært et mye større problem for smittespredning enn det skoler, barnehager, barnevern og jordmødre på barselbesøk har vært.

Dessuten risikerer kommuneøkonomien å gjøre hverdagen enda verre for mange barn. I mange kommuner vurderes det nå å kutte til beinet i ansatte og tjenester som fungerer som støttehjul for de mest sårbare.

Norge har lagd krisepakker for det meste i 2020. Nå trenger vi en for de svakeste, de sårbare barna.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken