Trønder-Avisa mener: Regjeringen skjønnmaler skjev kommuneøkonomi

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen 2 milliarder kroner mer til kommunesektoren.

Pengene skal sikre at alle ekstrautgifter knyttet til korona-situasjonen dekkes. – Det skal ikke være grunn til å kutte i tjenestene på grunn av korona, lover kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) til NTB.

Det høres fint ut. Gitt at det stemmer, vil kommunene med dette ikke komme dårligere ut enn situasjonen før viruset.

Skal man tro Astrup, virker faktisk det meste å være ganske bra i Kommune-Norge, iallfall hvis ekstrautgiftene i forbindelse med koronaen dekkes. Det er grunn til å nyansere dette bildet kraftig.

Virkelighetsbeskrivelsen av kommuneøkonomien preges av hvor du sitter. I Oslo, en kommune som hadde en driftsmargin på 4,5 prosent og som har fem milliarder kroner "i banken", kan det virke som økonomien er god. I Bærum kommune, som mange i dagens regjering har et nært forhold til, var marginen på 7,3 prosent i fjor. Problemet er bare at hverdagen ser helt annerledes ut i store deler av landet.

Den totale kommuneøkonomien er nemlig én ting. Innad i Kommune-Norge er det store forskjeller, som i altfor liten grad kommer til overflaten nasjonalt. Regjeringens egne tall viste at sju av de trønderske kommunene hadde et netto underskudd i driften i 2019, altså før viruset kom. Ytterligere åtte kommuner hadde en driftsmargin på under én prosent. Det er mange ivrige bedriftsøkonomer i regjeringsapparatet, og det burde være åpenbart for dem at dette er krisetall.

Den tøffe hverdagen har for lengst kommet til syne ute mange steder. Lenge før koronaen kom, diskuterte man smertefulle kutt.

– Vi er på full fart inn i Robek hvis vi fortsetter sånn, sa Levanger-rådmann Ola Stene på et møte i august. For andre kvartal på rad hadde hans kommune da blodrøde tall, etter at også fjoråret endte 19 millioner i minus. Stene, en av de mest erfarne rådmennene i landet, har så store problemer med å kutte i økonomien at han har leid inn et eksternt konsulentfirma som skal gjennomgå driften, og gi forslag til innsparing. Det beskriver hvor vanskelig oppgaven er.

Det er neppe skjevfordelingen i sektoren som blir tema når regjeringen nå skal til Stortinget for å forhandle om budsjettet. Med mindre noe overraskende skjer, er det Frp som skal sikre flertall for budsjettet. Frp har allerede lansert at de er opptatt av én ting, nemlig at makssatsen for eiendomsskatt reduseres fra 5 til 4 promille, og at kommunene blir fratatt muligheten til å øke verdien på boliger, og dermed øke skatteinngangen. Det kan bety enda tøffere kutt mange steder.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken