Eksperter har nå regnet ut prislappen på nytt regjeringskvartal i Oslo, snart 10 år etter at det ble ødelagt i et terrorangrep. De anslår at planene vil koste 31,3 milliarder kroner, men regner inn betydelig usikkerhet, og mener det kan bli så dyrt som 36,5 milliarder kroner.

Vi skal selvsagt bygge opp regjeringskvartalet igjen. Regjeringen er i dag spredt over store deler av Oslo, til dels i midlertidige løsninger, og med store plassutfordringer. Resten av Norge kan likevel ikke sitte stille og se på at gjenoppbyggingen spinner totalt ut av kontroll. Prislappen slik den nå står, er rett og slett for høy.

Det er vanskelig å sammenligne et regjeringskvartal med en vegstrekning, en elektrifisert Trønderbane eller nye sykehus, men selvsagt henger det offentliges prioriteringer sammen. Gang på gang blir prosjekter i Distrikts-Norge stoppet, utsatt, trenert eller kraftig nedskalert, med forutsigbare argumenter om samfunnsøkonomisk nytte og større behov andre steder.

Den samme kritiske tankegangen må nå brukes på det nye regjeringskvartalet. Prosjektet er ikke bare for dyrt i seg selv, men sammen med enorme investeringer i Intercity-togbaner over hele Østlandet, ny tunell under Oslo, nytt nasjonalmuseum, nytt Nationaltheater og nytt vikingtidsmuseum, brukes det allerede en betydelig del av kommende statsbudsjetter på gigantinvesteringer i Oslo. Alt dette er selvsagt med og forsterker en allerede sterk sentralisering mot Oslo og det indre Østlandet.

Senterpartiets Marit Arnstad foreslår at Høyblokka bygges opp igjen, og at et av fem nybygg realiseres. Resten vil hun skrinlegge. Det vil sikre at Statsministerens Kontor (SMK) kan flytte fra sitt midlertidige tilhold i Forsvarsdepartementets lokaler ved Akershus festning, til regjeringskvartalet. Arnstads forslag er en fornuftig måte å nedskalere prosjektet, og en måte å sikre at det nye regjeringskvartalet ikke blir stående igjen som et monument for overdreven offentlig pengebruk og sentralisering av statlige midler.

Regjeringen gjør lurt i å sørge for et bredt politisk flertall før byggestart. Alternativet kan bli at framtidige regjeringer trekker i nødbremsen før det siste av tre byggetrinn i prosessen. Da er det bedre for prosjektet å gjøre nedskaleringen nå.