Gå til sidens hovedinnhold

Trønder-Avisa mener: Vi tør påstå at ingen av kommunene på Innherred i dag er forberedt på denne utviklingen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kommunene på Innherred, og mange andre i landet, står nå fanget i en nær uløselig konflikt.

Både i omsorgstjenestene og i skoleverket er man mange steder presset til det ytterste. De som ønsker seg bedring, får ingen julegave fra sine lokalpolitikere. Over hele linja er man nemlig i stedet nødt til å gjøre ytterligere kutt.

For få ansatte og for mange oppgaver gjør at presset på de ansatte er enormt. I hele kommunesektoren sliter man kraftig med å fange opp unge eller voksne som trenger hjelp tidlig nok, og man sliter like mye med å følge opp dem man har identifisert.

– Jeg kjenner på at klumpen i magen blir større og større med tanke på elevene vi ikke rekker over. Kapasiteten er sprengt på samtlige hjelpeinstanser, forteller Solgunn Viem ved Egge barneskole i dagens utgave av Trønder-Avisa.

På toppen av det hele vil det i løpet av noen få år komme enorme utfordringer knyttet til demografiutviklingen, som kommunene foreløpig er langt unna å være forberedt på.

For omsorgstjenestene vil denne utfordringen komme som følge av en kraftig økning i de eldste eldre. Som Trønder-Avisa skrev tirsdag, vil flere kommuner nær doble antall innbyggere over 80 år innen 2030. Vi tør påstå at ingen av kommunene på Innherred i dag er forberedt på denne utviklingen. Flere av kommunedirektørene har prøvd seg med forslag og planer om å "bygge for framtiden", noe som i praksis betyr å legge ned sentre i distriktene for å bygge nye og større enhet i sentrale strøk. Dette avvises blankt av lokalpolitikerne i stort sett alle kommuner, fordi slike flyttinger vil bety døden for grendesentrene. Det kan være gode argumenter for at man også i framtiden har en spredt struktur på bosenter, sykehjem og andre tilbud, men en slik plan er uløselig om den ikke samtidig tar høyde for at en slik politikk koster penger.

For skolene vil demografiutfordringen bli motsatt. Mens antall eldre går jevnt opp, går antall barn og unge jevnt nedover.

Kostnaden for å ha en skole i drift eller en lærer i et klasserom vil ikke endre seg, men når antall elever, særlig i grendeskoler, vil synke i årene som kommer, går snittkostnaden per elev kraftig opp. Dermed vil det også i skolesektoren komme flere strukturdiskusjoner, både i form av nedlegginger, men også ved å sentralisere enkelte tilbud. Det siste ser vi eksempler på i kommunedirektørens budsjettforslag i Steinkjer, hvor det legges opp til "samordning" av spesialundervisningen.

Det er ikke bare lokale politikere som har gjort en for dårlig jobb i å planlegge for framtiden. Etter åtte år har dagens regjering gjort en håpløst dårlig jobb med å forberede landet på endringene som kommer.

Det forbauser oss hvordan nasjonale politikere kan sitte og se på at kommuner kutter i barnevern, miljøarbeidere eller assistenter, og ikke evne å sette dette i sammenheng med rammene de selv legger. Dette handler ikke bare om de totale overføringene til kommunene. Justeringen regjeringen gjorde i inntekter, som favoriserte byer og tettbygde strøk, må reverseres. Rigide regler som lærernorm og bemanningsnorm i barnehage må også tilpasses virkeligheten ute i Distrikts-Norge.

Kommentarer til denne saken