Gå til sidens hovedinnhold

Trønder-Avisa mener: Vi vil på det sterkeste advare mot å bruke tvangstiltak for å holde enhver smitte og dermed risiko nede

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

23-åringen Bendik Rognes kom inn fra det store intet – og befant seg plutselig midt i debatten om koronarestriksjonene, etter at han ble intervjuet av Adresseavisen. 23-åringen var lite fornøyd med at myndighetene nok en gang møtte økende smitte med stengte kraner og utesteder

Rognes hadde neppe annet å begrunne sine meninger med enn de fleste andre – nemlig en hverdagslig refleksjon, formidlet i en ung manns språk, om hvordan vi skal forholde oss til smittesituasjonen. Spørsmålet er om han ikke traff bedre enn han selv kanskje var klar over. Hvor går grensen mellom overformynderi og nødvendig myndighetsutøvelse – og hvor lav smitte mener myndighetene egentlig at vi må ha, før man sier at dette nå er en kalkulert risiko folk må være modne nok til å ta på fritt grunnlag?

I et normalår dør oppunder tusen nordmenn av helt alminnelig influensa. Mest utsatt er – ikke uventet – de samme gruppene som er mest utsatt for komplikasjoner dersom de smittes av korona. I tillegg dør et stort antall mennesker som følge av livsstilsrelaterte plager og sykdommer hvert eneste år. Det sier seg selv at antall døde som følge av influensa hadde blitt atskillig færre dersom vi stengte institusjonene gjennom hele smittesesongen og innførte begrensninger for hvor mange man kan motta ved besøk i private hjem. Hittil har dette vært utenkelig. Nå har vi brutt barrieren, og når både lokale og nasjonale myndigheter fortsatt tyr til sterkt inngripende tiltak når smitten øker – selv om det nå går lang tid mellom hvert dødsfall og antall alvorlig syke med behov for intensivbehandling er lavere enn ved smitteutbrudd tidligere, er det forståelig at mange begynner å lure på om vi har åpnet døra inn til et samfunn ingen ønsker seg.

Vi vil på det sterkeste advare mot å bruke tvangstiltak for å holde enhver smitte og dermed risiko nede. Derfor mener vi også at det er på tide å stille spørsmål ved om vi ikke etter hvert må si at vi har kommet til veis ende når det gjelder sterkt inngripende tiltak for å begrense koronapandemien. Dette betyr ikke at man skal legge til side enhver mulighet for å gjeninnføre sterke begrensninger dersom behovet virkelig kommer tilbake, men terskelen bør etter hvert heves betraktelig fra praksisen vi nå ser.

De fleste over 55 år har nå fått én vaksinedose, og venter i løpet av de kommende ukene på den siste. Dette betyr at vi definitivt er ferdig med å vaksinere folk som ut fra alder kan betegnes som særlig utsatt.

Deler av næringslivet har blødd heftig i snart halvannet år. Kulturbransjen likeså. Barn og unge er periodevis fratatt fritidsaktiviteter – og vi vet at mange sliter psykisk fordi de har mistet muligheten til fysisk kontakt med venner og bekjente. Normale aktiviteter som er viktig for både fysisk og mental helse har blitt innskrenket. Ungdom og studenter som er avhengig av ekstrajobber på kveld og helg for å få økonomien til å gå rundt, har mistet denne muligheten – med de konsekvenser dette har for mange. Summen av alle de negative virkningene ved å videreføre inngripende smitteverntiltak er så store, at lista med dagens vaksinasjonssituasjon bør legges atskillig høyere enn vi nå ser. Mønsteret må rett og slett brytes og normale tiltak må legges til grunn når smittesituasjonen vurderes.

Kommentarer til denne saken