Torsdag kom statens tilbud i årets jordbruksforhandlinger. De tilbyr drøyt 10,1 milliarder kroner til bøndene – tilsynelatende svært nær kravet på 11,5 milliarder.

Så er det likevel ikke fullt så enkelt. For bøndene og staten regner på ulike måter, og det direkte sammenlignbare tilbudet lyder på 8,9 milliarder kroner. Så å si hele differansen mellom krav og tilbud er da på 2,6 milliarder kroner – og hele denne summen handler igjen om det såkalte inntektsgapet.

For regjeringen har i Hurdalsplattformen forpliktet seg til å tette det såkalte inntektsgapet – som anslås å være rundt 400.000 kroner per årsverk. Bøndene forventer at dette skjer i løpet av regjeringsperioden. Det skulle bety at bøndene trenger en realinntektsvekst på 100.000 kroner hvert år. Tilbudet fra staten i årets oppgjør gir en vekst på 30.000 kroner. Og her står slaget.

Det er svært mange premisser i denne saken man kan debattere. Hvor stor er egentlig en bondes inntekt? Hvor mye skal man forvente at staten dekker – og hvor høye priser kan man pålegge forbrukere å betale for at bonden skal tjene nok. Og ikke minst: Landbruket er ikke én enhet, men sammensatt av svært mange store og små bruk, innen en rekke ulike produksjoner.

Likevel er det bred oppslutning om en hovedretning i landbruket. Hele den politiske venstresiden, og store deler av borgerlig side, er enige i at vi skal ha et differensiert landbruk i hele landet, at landbruket spiller en rolle ut over å produsere mat og at det ikke er mulig for nye og gamle bønder å drive særlig lenge videre uten at man får en betaling som er god nok.

Sagt på en annen måte: Det er helt klart at et politisk flertall i Norge ønsker at inntektsgapet mellom landbruket og andre grupper skal tettes. Hvis man mener noe med det, og hvis tallet er i nærheten av de 400.000 kronene landbruket mener, er man nødt til å ha høyere takt på arbeidet enn 30.000 kroner i året. For det vil ta 13 år før gapet er tettet med et slikt nivå. På de 13 årene er landbruket endret til det ugjenkjennelige.

Når partene har forhandlet ferdig, er tallet trolig i nærheten av doblet fra 30.000. Det er i seg selv en utvikling som er mer enn levelig for landbruket – såfremt landbruksminister Sandra Borch (Sp) oppfyller tidligere løfter og legger fram en forpliktende plan om hvordan hele inntektsgapet skal tettes i løpet av året.

Bøndene kommer til å ha tålmodighet med denne regjeringen, men ikke veldig lang tålmodighet. Når jordbruksoppgjøret om ett år sparker i gang, kan det ikke være tvil om verken størrelsen på inntektsgapet eller hvor raskt det skal tettes.