I den nye episoden av Trønderhistorie tar Terje Bratberg oss med gjennom trøndersk husmannskost.
Hør episoden nederst i artikkelen!
Begrepet husmannskost brukes i dag på en latterlig måte. Man omtaler kjøtt i mørke, kjøttkaker, svcinestek, pølser, flesk og duppe etc. som husmannskost!
Dette var mat som de fleste husmenn kun spiste når de var i begravelse hos den bonden de arbeidet for. Med andre ord: den maten de gjerne ville ha, men aldri spiste!
Begrepet har ifølge Store danske lexikon kommet inn i dansk og norsk på grunn av svensk påvirkning, hvor begrepet var ironisk ment. Lexikonet skriver. «Med enkelte undtagelser (Bornholm, Sønderjylland) har de oprindelige danske egnsretter dog kun få kvaliteter, der tiltaler nutiden.» Dette kan gis gyldighet også i Norge. Heldigvis har vi interjuver med personer som var vokst opp på husmannsplasser. Der er ikke særlig mange kjøttretter nevnt.
En husmannssønn, født 1830, fra Ørlandet fortalte om hverdagsmaten. Det vanligste retten var havremelsgrøt, mel kokt med vann og litt salt. Han forteller: «Det var så grovt formalet, at når de tok det på skeia spriker såene ut som på et pinnsvin. Byggmelet bruktes til suppen og blant annet rømmegrøt.»
En annen forteller: «Mat var mest Sild og fisk. Flesk og kjøtt var det berre i helgene og knapt nok det. Om hausten kunde det vera mjølk, helst sur, med nye, varme poteter skåret i mjølka. Dertil spekesild steikt på torvgloa.» Når det kun var poteter til middag hendte det at husmannskonen fordelte potetene mellom de som spiste.
Det har vært fremstilt som merkelig at husmennene ved de fiskerike elvene fikk inn i kontraktene sine at de ikke skulle ha laks til middag mer enn to ganger i uken. Det dreide seg naturligvis ikke om fin laks. Husmennene fikk servert «plukklaks». Laksen ble filetert og filene ble røkt og solgt. Det husmennene fikk å spise var avskjær, ben, finner, spor og fiskehoder som de plukket fiskekjøttet av.
Vi har gjenskapt en rekke typiske husmansretter: Først spiste vi en grøt som var så grov at den klistret seg til ganen. Dette var den vanligste hverdagsretten. Deretter spiste vi spekesild og poteter. Det er ikke vondt på smak. Verre var poteter og surmelk. Dette var «nødproviant» når man ikke hadde sild. Poteter og salt var en annen nødproviant. Da fikk man i det minste saltsmak til potetene, selv om silden manglet. En annen rett er halvtørr fisk, boknafisk, og poteter. Dette var den eneste av rettene som smakte godt for et moderne menneske. En festrett var litt flesk og grønnkål. Det høres ikke ille ut, men det hele ble stekt i ram, gammeldags tran, noe som gjorde at retten ikke smakte godt. Til det hele ble det servert saup, som er surmelk blandet med vann. Det smaker ufyselig! Gjennomgående ble det servert flatbrød. Til slutt serverte vi en rett husmennene oftest spiste en gang i året, på feittirsdag. Denne retten er smeitgrøt. Grøten består av havremel kokt med surmelk og ramt smakende tran. Man tilsetter rosiner og rikelig med svart sirup. Det hele serveres med sukker og kanel. Retten har en forferdelig smak og må i dag ansees som uspiselig.
Hvis ikke folk slutter å omtale tradisjonsmat som «husmannskost», kan vi servere dem den ekte kosten!
Spiseliste:
Alle måltider: Flatbrød.
Frokost: Flatkak. Brød av rugsikt med litt rosiner, stekt på takke.
Frokost: Hjemmebakt grovt brød.
Frokost: Vassgraut fra kvelden før med varm melk.
Frokost: Potetkake uten pålegg.
Frokost: sildsuppe og sildvelling oppvarmet fra kvelden før. Flatbrød og melk.
Kaffe: delvis heimlaga, laga av potetkake. Potetkake ble delt i sukkerbitstore stykker og lagt i gryta. Sikoristenger og surgat (brent sirup) ble hatt i og «potetkakeknoppene» ble malt før en hadde dem i kjelen.» Roten har vært brukt som kaffetilsetning.
Mellommat (non): ½ potetkake med sikori og en kopp kaffe.
Middag: surmelk med nye, varme poteter skåret i. Dertil spekesild steikt på torvgloa.
Middag: byggmelssuppe.
Middag: ferskfisk med grynmelssuppe.
Middag: flekksild. Silda ble flekt og hengt på en tørr og skyggefull plass. Også kalt boknasild.
Middag: glohane, spekesild steikt på glørne i grua.
Middag: havremelsgrøt.
Middag: poteter uten sild, med knust grovsalt som duppe.
Middag: sildgryn. Dette var sildsuppe som besto av sildbiter kokt sammen med byggryn.
Middag: spekesild og poteter.
Middag: spekesild, poteter og syrsuppe.
Middag: sursild, lettsaltet sild som på grunn av gjæring hadde fått en syrlig smak og stygg lukt, ikke ulikt svenskenes surstrømming.
Middag: tørka uer
Middag: tørrfisk med grynmelssuppe.
Middag søndag: salt kjøtt eller flesk.
Middag søndag: byggmelsrømmegraut.
Middag søndag: salt flesk og kjøtt var det berre i helgene og knapt nok det»
Middag søndag: sodd av saltet eller speket kjøtt.
Middag: plukklaks.
Kveldsmat: sildsuppe og sildvelling. Flatbrød og melk.
Kveldsmat: Varm melk med brød i.
Kveldsmat: varme, kokte poteter og blandet i melken.
Kveldsmat: vassgraut med melk.
Tørstedrikk: sur melk blandet med vann. Av og til litt havremel i melken.
Hør den nyeste episoden av Trønderhistorie med Terje Bratberg her: