Sverre hevdet at han var sønn av kong Sigurd Munn, men det er antaglig tvilsomt.
Han var norsk tronpretendent fra 1177 og konge 1184–1202. Han ble høvding for birkebeinerne og de nedkjempet kong Magnus Erlingsson i 1184. Etter at Magnus var falt, ble Sverre enekonge i Norge, men måtte helt til sin død kjempe mot utfordrere om kongemakten.
HØR EPISODEN HER:
Hans viktigste motstandere var baglerne, ledet av biskop Nikolaus Arnesson.
Kong Sverre kom i sterk konflikt med kirken, spesielt erkebiskopen Æystein Erlendsson og Eirik Ivarsson. Dette førte til at Sverre ble ekskommunisert/bannlyst. Denne situasjonen gav bakgrunnen for Sverres En tale mot biskopene, et programskrift som hevder kongens makt over kirken.
Sverre ble etterfulgt av sin sønn Håkon Sverresson.
Ifølge Sverres saga var Sverre født i Norge og oppvokst på Færøyene fra femårsalderen. Hans mor Gunnhild ble, visstnok i Bergen, gift med Unas kammaker. Sverre ble så sendt til broren til Unas, biskop Roe på Færøyene. Færøysk tradisjon hevder at han også var født der.
Sverre fortalte selv at han 24 år gammel fikk vite av sin mor at han var sønn av Sigurd Munn.
Dette kan verken bevises eller motbevises, men det er lite sannsynlig. Hvorvidt han selv trodde det, eller bare søkte å legitimere sitt krav på kongemakten, er et sentralt spørsmål i Sverre-forskningen.
Sverres egen historiefremstilling og kongegjerning vitner sterkt om troen på et guddommelig kall.