Gå til sidens hovedinnhold

Trønderske kommuner må se til Sverige

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når du legger entrecôten, torsken eller kyllingen på tallerken, tar du det for gitt at maten er den samme som den lover på innpakningen. Vi er kanskje heller mer opptatt av hvilken oppskrift vi skal bruke, eller hvilket favoritt-tilbehør som passer best. Men mattrygghet og bærekraftige produksjon av matvarene er heller ingen selvfølge i Norge.

Matsvindel på flere områder

I Mattilsynets siste årsrapport skriver de: «Det er utfordringer med matsvindel på stadig flere områder». En anerkjent ekspert på matsikkerhet, professor Christopher Elliot ved Queens University i Belfast, mener at 19 prosent av alle matvarene i Norge jukses med.

Nå betyr ikke dette at middagstallerkene din utgjør en helserisiko, men det viser det tydelige problemet med at kontrollen og sporbarheten med matvarene er for slapp. Globalt er problemet enormt og det svindles for flere hundre milliarder i året.

Se til Sverige

I Helsingborg kommune i Sverige tar myndighetene nå grep og benytter seg av blokkjedeteknologi for å trygge matvarene og sikre bærekraften i produksjonen. Ja, blokkjeder kan også brukes til andre ting enn bitcoins og kyptovaluta - nemlig å spore din middagstallerken.

Helsingborg kommune kjøper hvert år inn 3000 tonn mat til over 80 millioner kroner til sine skoler og eldresentre. For kommunen er det viktig å få større kontroll på hvor råvarene, i dette tilfellet torsken, har vært og hva de faktisk serverer til sine innbyggere. Det de vet hittil er at torsken kan reise fra Norge til Kina, pumpes full av vann og kjemikaler, før den fraktes tilbake til Helsingborg. De er også usikre på om torsken de mottar faktisk er torsk.

Det finnes mange nok tilfeller av fisk som har blitt fisket i havet langs norskekysten, for så å bli sendt 15 000 kilometer til Kina, pumpet med vann og sendt tilbake til fiskedisken i europeiske land, som France5, den franske TV-kanalen dokumenterte for noen få år siden.

Fra havet til tallerken

I pilotprosjektet til Helsingborg kommune, er målet å spore torsken fra fangst i havet til tallerken. Mellom disse to ytterpunktene skal en torskefilet gjennom en hel del. Når den ble fisket, hva den ble foret med og på hvilket fiskemottak den ble filetert lagres i en blokkjede som følger fisken hele veien. Ved hjelp av en QR-kode som følger fisken kan de enkelt få verifisert dette. Det er heller ikke mulig å tukle med informasjonen. Prosjektet gjennomføres sammen med Atea, Norwegian Seafood Trust, Menigo og Norges Råfisklag. Teknologien er utviklet av IBM.

Ikke bare handler dette om mattrygghet for innbyggerne i kommunen. Men også om bærekraft. Over 80 prosent av klimafotavtrykket skjer i produksjonsfasen til matvarene våre. Direktoratet som setter rammer for offentlig anskaffelser i Norge, er tydelige på at det må stilles krav til blant annet sosialt ansvarlig produksjon og en meny som gir lavest mulig klimaskader. Har man ikke dataene eller oversikten, er det umulig å vite om den maten som bestilles at våre kommuner i Norge er bærekraftig.

Vi nordmenn legger mye ære i det og være bedre enn svenskene når det gjelder ski men akkurat nå når det virkelig gjelder, da er vi en god nummer to.

Nå er det på tide at også trønderske kommuner kommer på banen og lar seg inspirere av svenskene.

Så hvorfor vente? Våre unge og eldre fortjener også sikker og bærekraftig mat på sykehjem, SFO og i barnehager.

Kommentarer til denne saken