Tidligere i desember sa statsminister Jonas Gahr Støre at vi trolig måtte vente til neste år før det ville komme tiltak mot de ekstremt høye strømprisene.

Så kom kontrabeskjeden i helga. Tidlig lørdag morgen – mens de fleste av landets journalister neppe var på jobb, kalte regjeringen inn til pressekonferanse noen timer senere. Tidspunktet – lørdag formiddag – og det faktum at invitasjonen kom på så kort varsel, avslører enten at regjeringen har kjent på ekstremt hastverk, eller at det hele var dårlig koordinert og planlagt. Eller begge deler.

På pressekonferansen ble det lagt fram en kompensasjonsordning hvor staten betaler halvparten av strømregningen på det som overstiger en spotpris på 70 øre per kilowattime – opp til et tak på 5.000 kilowattimer i måneden. Ordningen er anslått å koste staten 5 milliarder kroner i vinter.

Det er liten tvil om at regjeringen var nødt til å levere på dette nå. Den politiske kostnaden av flere historier om fattige eldre som må koke kaffe om natta ble rett og slett for høy – og det politiske presset fra absolutt alle kanter ble for sterkt.

Det er heller ikke særlig omstridt at en kompensasjon av strømprisene er et fornuftig tiltak mot de krisehøye prisene.

Spørsmålet er likevel om ordningen avblåser krisen i kraftmarkedet. Svaret er nesten helt sikkert nei. Selv om ordningen er treffsikker på Østlandet, risikerer den å være for svak.

Lite tyder på at ordningen gir noen kompensasjon til Nord-Norge og Trøndelag, selv om regjeringen lovde en ordning for alle. Det har forsåvidt en naturlig forklaring – for prisene er langt lavere enn på Østlandet, men det vil fortsatt oppleves frustrerende for halve Norge at strømregningen deres «ikke er høy nok». Samtidig skal trønderske skattepenger brukes til å subsidiere halve regningen på Østlandet – og det opp til 5.000 kilowattimer i måneden, som er et svært høyt forbruk.

Kanskje er man heller ikke fornøyd på Østlandet. En spotpris på 2 kroner kilowattimen vil etter kompensasjonen fortsatt koste 1,35 kroner – en kostnad mange vil slite med. Staten har dessuten enorme inntekter på høyere strømpris, og kan vise seg å fortsatt gå i pluss selv etter kompensasjonsordningen.

Uansett bærer ordningen preg av å være midlertidig. Den gjør ingenting med det faktum at prisene svinger så voldsomt.

I helgen kom det også signaler om at Senterpartiet vil legge den planlagte endringen i nettleie på vent. Aps Terje Lien Aasland har sagt det samme, mens statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har sagt ordningen ikke skal utsettes.

Som på kompensasjonsordningen, bør Støre nå bøye av for presset. Den nye nettleieordningen er ment å gi folk insentiver til å bruke strøm når det totale forbruket er lavest, blant annet ved det som omtales som en rushtidsavgift, hvor forbruk på dagtid blir dyrest.

Intensjonen er å spre belastningen på strømnettet, men forslaget vil trolig ramme dem som ikke har mulighet til å styre sitt eget strømforbruk hardt. Det betyr at mens Tesla-eiere kan tidsstyre ladingen til natten, må fattige betale høyere nettleie for nødvendig oppvarming og matlaging på dagtid.

Den nye ordningen vil dessuten gi høyere faste avgifter til dem som bruker mest strøm på dagtid. Mye i dette forslaget er urettferdig, og tidspunktet er helt feil nå. Skal nettleia endres, bør den dessuten jevnes ut slik at alle i landet betaler det samme.